Fremhevet innlegg

Velkommen til pappas blogg!

Min kjære far, Erik Holt, skal ut i den store verden på et nytt eventyr, og derfor har jeg laget denne bloggen til han.

Her håper jeg han kan skrive om alt han ser og opplever, og la oss ta del på denne reisen han skal legge ut på. Jeg gleder meg til å høre om alt han finner på, og forhåpentligvis se flotte bilder fra nydelige steder. Vi har også sendt med han et GoPro Hero action kamera, og håper derfor å få se en del video i tillegg!!

Lykke til på reisen pappa! Vi heier på deg!! 🙂

11221969_1111361975563912_1837550296730676899_o

Reklamer

Oppsummering

Oppsummering

Hva skal man si etter en slik «utflukt»? Jeg dro hjemmefra 24. oktober, bodde en uke i New Orleans med konferanse og musikk på programmet. Dro så langt syd til Trinidad der Kairos ble klargjort for seiling nordover i Karibien. Kaptein Kjell og jeg hadde tre sett med gjester om bord på vår vei til Tortola. Vi opplevde en tøff storm og utrolig mange flotte steder, slike som på postkort fra «paradis». Jeg feiret julen på St. Thomas for så å dra til Guadeloupe nuttårsaften for å mønstre på havseileren Nelly II. Der var jeg med Kaptein Hans Jørgen og et «herrelag» til 16. januar, derfra dro jeg altså til Puerto Rico for å reise hjem 17. januar etter sterk oppfordring fra US custom!

Et minne for liver er et noe forslitt utrykk, men det er det det var. Også et friminutt i livet som min sønn kalte det. Det er så mange steder, opplevelser og intrykk som flimrer forbi, så denne bloggen har virkelig vært min dagbok og det blir også min minnebok. Jeg må takke min datter Mia som oppfordret til blogg og som satte meg i gang. Også Morten Wicstrøm som var med på mitt opplegg og lot meg være hjelpemann om bord får en takk. Jeg kan ikke annet enn anbefale Caribbean Sailing Club til andre som vil ha en flott opplevelse på sjøen i fantastiske omgivelser. Dere som har fulgt meg og vært innom bloggen skal også ha takk for oppmerksomheten.

Vi sees kanskje igjen en annen gang!

Mange gode hilsner fra Erik Holt

Helt til slutt noen bilder fra «eventuren» :

Matauk

Matauk

Frodig

Frodig

 

 

Palmer i skumringen

Palmer i skumringen

Strandhugg

Strandhugg

 

 

 

 

 

 

Ny ankomst

Ny ankomst

Nyydelig!

Nyydelig!

Ny image, lys i toppen og brun på resten..

Ny image, lys i toppen og brun på resten..

Siste etappe

Siste etappe
Lørdag 16. januar ble det flytur til San Juan, Puerto Rico med JetBlue airways. Siden Norwegian har startet direkteflygning til Oslo derfra er det en lettvint måte å komme hjem på. Søndag er dagen de flyr, derfor ble det et døgn her også på Villa Verde inn.

På vei til festival San Juan

På vei til festival San Juan

Tiden måtte benyttes godt, så søndag formiddag spurte jeg i resepsjonen om buss til gamlebyen som skal være verdt et besøk. «Ingen busser i dag» var svaret. Ok, jeg begynte å gå, men det var veeldig langt sa de. På en busstopp et stykke fra hotellet sto det en del mennesker. «Når går bussen» spurte jeg og fikk ikke særlig til svar. Så fortalte jeg hva resepsjonisten hadde sagt og de begynte å ringe rundt. Hm, ingen buss, da ble en minibusstaxi stanset og den ble mer en fullbooket. Vi satt tett og praten gikk om at festivalen ble stor, det var årets festivaldag og minst 500.000 menesker var ventet. Alle busser ble brukt i festivaltrafikk. Dette var stort! Vi gikk av lenge før vi kom frem, for trafikken rikket seg ikke.

Festival i gamlebyen

Festival i gamlebyen

Inne i gamlebyen gikk en stor strøm av folk i samme retning, så jeg fulgte bare på. Det var boder, musikk, servering og mennesker over alt. Som før fulgte jeg lyden av musikk og kom til en amfi med masse folk på en scene og lydprøvene var i gang. Der ble jeg til de dro i gang, og for en lyd, for et band og for en (ei) vokalist. Dette var så bra at jeg glemte klokka litt. Det var ikke så bra for jeg skulle jo rekke fly klokka seks.

STOR festival og GREAT music!

STOR festival og GREAT Music!

Meneskemassene var tette og vanskelige å forsere i de trange gatene. Ikke viste jeg hvor jeg var eller hvor jeg skulle gå, men det gikk fint det også. Med hjelp av en hyggelig drosjesjåfør, som nok tjente sin månedslønn den dagen, kjørte meg til døra.

Mye folk!

Mye folk!

Åtte timer og førtifem minutter etter avgang var jeg på Gardermoen. Der sto min yngste datter Helena og svoger Jan Erik og ventet. Helena med norsk flagg kastet seg om halsen min og felte en tåre. For en velkomst!

Videoer

Her er noen videosnutter fra turen. Det kommer nok en reisefilm også etter hvert.
Her har jeg brukt enkleste form for redigering med Movie Maker.

Først noen korte glimt fra musikkmiljøet i New Orleans : https://youtu.be/rXyDoCUbCdE

Her mine første undervannsopptak med GoPro. Under vannet: https://youtu.be/s_GFGHPbg4c

Så reparasjon i masta. Masteklatring: https://youtu.be/Dn-XOGsR4XI

Siste kapittel kommer snart!

 

Mot avslutning

Overklasse!

Overklasse!

Onsdag 13.januar

Morgenrutinen er nå styrketrening på dekk, bading og frokost. Selv om det er ferie og «et friminutt i livet» som min sønn Anders så treffende kaller det, må det til noe aktivitet.

Simpson bay

Simpson bay

Simson bay på St.Martin er et sted man må innom. Her er det jetset og yacht’er så store og mange at man bare gisper. Havner i sør-frankrike blir små i forhold. Det er samlet utrolig store verdier i indre havn, den største «dinghyen» hadde fire ganger 320 hestekrefter!

Mye motor

Mye motor!

Det som er iriterende med stedet er innsjekking og utsjekking. To kontorer man må turnere mellom og et skjemavelde av de sjeldne, ikke uvanlig at et besøk tar en og en halv time eller mer!

Kontorene for inn og utsjekking. En tålmodighetsprøve!

Kontorene for inn og utsjekking. En tålmodighetsprøve!

I haveområdet er det stort utvalg av restauranter og barer og ikke minst båtutsyr, eller båtporno som noen kaller det!

Torsdag går vi til Anguilla like ved, da passerer vi først Sunseth beach der flyene går rett over stranda, og flyspotterne går amok.

Sunseth beach

Sunseth beach

Havneorrådet på øya er stort med en fin yacht club, men byen er sørgelig stille. Veldig lite aktivitet og få mennesker å se, men vi – vi har det alikevel morsomt!

Fredag er vi tilbake i Simpson bay, vi skal inn på indre havn og må stå i kø for å passere gjennom vippebrua.

Kø ved vippebrua

Kø ved vippebrua

 

Dette er Rune og min avskedskveld. Det blir uforglemmelig med dans og moro, besøk på mange «fine» steder og noen tar den helt ut til den lyse morgen!

LilleFinn og Rune på Dinghyride!

LilleFinn og Rune på Dinghyride!

Lørdag er avreisedag for Rune og meg. Han drar via New York og hjem, jeg skal til San Juan på Puerto Rico. Pakking, rydding og vask av lugar må først gjøres før det blir avskjed med de andre og dinghy til brygga og taksi til flyplassen. Det går mot siste etappe.

Båtliv

Jørn ved roret

Joakim ved roret

Båtliv

Etter den innholdsrike torsdagen seiler vi tilbake mot Antigua og Jolly harbor. Denne gang i rolige fine omgivelser, med sol og vind og litt fisking. Bortsett fra ror vakt og litt trimming av seil er det ikke mye som må gjøres, det er rikelig med tid for en prat eller helt for seg selv med en pute på dekket. Vinden gjør at man ikke kjenner sola så godt, men du verden, den er effektiv. Alle passer på å smøre på solkrem med riktig faktor og å drikke nok vann. Allikevel er ferskingene ganske røde i huden, men kaller det å være brun! Ja, ja den fine fargen kommer nok etter noen uker for de også.
Kapteinen bak

Vi må som vanlig på land for å finne det beste nettet og nå vet i alle fall jeg hvor det er. Vi spiser litt og finner et sted med live musikk, der det meste går i reggae som sist jeg var der. Ikke alle kommer seg med dinghyen tilbake om kvelden!

Lørdag 9. januar

Mye fint å se

Mye fint å se

Ganske vanlig start på dagen med bad og frokost, kanskje litt sen frokost fordi vi ikke skal av gårde. Midt på dagen skal jeg løpe så klart, min «manager» Rune sier jeg skal løpe annen hver dag, men tidspunktet er uheldig. Jeg har alltid med vann som brukes både ut og innvortes, men i dag må jeg i tillegg stoppe og dyppe både caps og trøye i sjøen for å kjøle ned. StoreFinn tar en bytur med bussen, han har fått låne en mobiltelefon og har igjen kontakt med sine i Danmark. Vi hilser på sistemann på laget som ankommer brygga, det er Joakim fra Bergen, en staut ung kar som jobber skift i Nordsjøen. Nå vil han bruke friperioden på Nelly II. Stemningen er stigende på vårt møtested, men alle blir med tilbake på båten til matlaging, oppvask og en god natts søvn.

 

Dagen etter er målet St.Kitts, det blir badestopp underveis. Da legger vi ut et tau med en fender i enden så ikke båten skal sige fra de som bader, det kan plutselig komme et vindkast, vi har jo seilene oppe. Vi finner en rolig fin vik og får med en veldig flott solnedgang. Ofte samler det seg skyer foran solen like før den går ned i havet, men denne gangen får vi med det hele. Også det grønne blinket eller skjæret i øvre del av solskiva før den blir helt borte. Igjen en herlig middag om bord og tidlig til køys.

Fiin solnedgang

Fiin solnedgang

Langs kysten av St.Kitts neste dag. Det var her jeg var på sightseeing på min forrige tur, fint å kjenne igjen øya på avstand. Et annet sted jeg kjenner igjen er St.Barths og Gustavia. Dit kommer vi utpå dagen. Vi får to pene fisk på overfarten og middagen er sikret. Jeg begynner å forstå at jeg har vært i Karibien en stund, når jeg er kjentmann og guide for de andre!

Her er det to fiskeriministere

Her er det to fiskeriministere

Tirsdag gjøres innkjøp før vi igjen letter anker og finner en liten rolig bay med høye fjell på mange kanter. Joakim, StoreFinn og jeg blir kjørt i land og går/løper tur i lavafjellet. Det blir også tindebestigning med storslagen utsikt som belønning. Atlanterhavsbølger slår inn mot fjellene og lager skum og sjøsprøyt. Denne kvelden blir det fiskemiddag med nogo attåt.

Salongen om bord

Salongen om bord

 

Dramatikk

Dramatikk

Mannskapet på overfarten til Barbuda betår av kaptein Hans Jørgen, Finn fra danmark, Rune, jeg og så har vi fått med en Finn til. En erfaren kar fra Drøbak som har meritter i seiling både fra Norge og internasjonalt. Sånn sett skulle vi klare brasene. Rune og jeg fisker og vinden er god. Det dirrer i stanga og snella går, det sveives inn, her er det fast fisk. Plutselig smeller det, Nelly legger seg over så vannet slår inn. Jeg skriker nei, å nei! Vi har gått på grunn og der ligger vi. Hent vestene sier Finn danske, de ligger på min lugar og jeg fyker bokstavelig talt ned leideren og grabber vestene. Nå er nok ikke flytevester det viktigste når vi ligger på grunn, men det føles bedre. Nå kommer erfaringen til de to som har det, til sin rett. Med bruk av motor og ror kommer vi heldig vis av med egen hjelp. Både fisken og snøre gikk tapt, men hva er vel det mot gleden av at dette gikk bra. Ikke lenge etter sjekker vi tilfeldigvis batterispenningen. Den er foruroligende lav og synker. Forsøket med å sette igang ladesystemet virker ikke. Uten strøm er vi igjen i deep sh…. Litt etter litt begynner ting og fungere og spenningen stiger..på voltmeteret! Også denne krisen gikk over, vi sto han av!

Bare nydelig!

Bare nydelig!

Vi ankrer opp utenfor en nydelig lang sandstrand, virkelig en perle. Alle utenom kaptien Hans Jørgen drar inn med dingyhen. Straks vi har dratt den på land kommer en uniformert vakt mot oss med bestemte skritt. Her er alt privat sier han, dere må flytte gummibåten og gå mot den lile hytta. Der kan dere få taxi til by’n. Ok, vi drar til byen blir vi enige om og går til hytta. Der sitter en kar som bestiller bil til oss, men dette er også en vakt for en privat flystripe på gresset, og tårnet minner veldig om jakt-tårn som brukes under elgjakta hjemme!

Advarsel og flytårnet

Advarsel og flytårnet

Minibussen ankommer og den blir full for en gruppe italienere blir også med. Italienerne går av under veis, men vi skal til byen. Den unge gutten som kjører og som har jungeltobakk i hanskerommet, spør hva vi ønsker. Mat og drikke sier vi. Har kjører litt rundt blant de femten tjue husene som «byen» består av, men på ett sted har de kun drikke, skal vi ha mat må vi langt avgårde et annety sted. Hmm, hvor skulle italienerne spurte vi. Til min fars strandrestaurant sa han. Dit skal vi også sa vi og dit dro vi.

Utsikt fra bordet vårt

Utsikt fra bordet vårt

Mmm, herlig..

Mmm, herlig..her er  fra venstre Rune, store Finn, meg og lille Finn

Dette var virkelig Karibien, litt sjabby, blekkskurkjøkken, men flott strand og veldig hyggelig vertskap. Her fikk vi både hummer, fisk og iskaldt øl, og utsiketen til stranda og noen utmerkede eksemplarer av italienere var flott! Enda var det to idioter som løp fra dette og ut på en støvete grusveg i varmen. Uansett en herlig stopp på et sjeldent ekte karibisk sted.

Kjøkkenet

Kjøkkenet

Her er jeg og "Big mama"

Her er jeg og «Big mama»

 

Ut fra stranda med dinghyen i bølgene ble katastrofal. I det vi kastet oss opp i båten kom en veldig overraskende bølge og skylte meg og Rune ut og under. Vi visste ikke hva som var opp og ned i vannet og sanda virvlet over alt. Båten ble fylt med vann og sand, brillene til Rune fant vi femti meter bortenfor på stranda, men verst gikk det ut over daske Finn, som nå har blitt store Finn, han hadde telefon og pc i en bag. Mine saker hadde jeg nå i min vantette bag, så litt har jeg lært under veis. Sand hadde vi i lommer, i undertøy og over alt ellers. Når vi hadde tømt båten, telt bølger for å synkronisere sjøsettingen kom vi oss trygt om bord i Nelly II.

Cokpit

Cokpit

LilleFinn i solnedgang!

Trivelig om bord i Nelly II

Trivelig om bord i Nelly II

Nelly II

Nelly II

Etter å ha fløyet med melkeruta Liat kom jeg meg til Guadeloupe utpå kvelden nyttårsaften. Hotellrommet i Le Gossier, rett utenfor hovedstaden Point-a-Pintre var overraskende bra. Det var nyttårsaften og jeg vandret ut til den store marinaen rett nedenfor. Heldig var jeg kanskje som fikk et bord rett ved sjøen på en overfylt restaurant. Fullt var det alle steder. Det ble full pakke med fem retter og vin og mange hyggelige mennesker. Fyrverkeri som det sømmer seg på årets siste kveld viste seg på himmelen og mange lykkeønsker overbringes, mest på fransk da!

Min nye medseiler Finn fra Danmark traff jeg dagen etter, det var hyggelig med selskap igjen. Kveldens middag ble inntatt sammen med et par som vi traff helt tilfeldig, disse hadde nettopp vært med Nelly II en periode. Søndag den 3. har vi avtale om å møte nok en medseiler, men han dukker ikke opp og vi får heller ikke kontakt på telefonen, hva kan ha skjedd? Dermed tar Finn og jeg drosje til Deshaies der vi skal mønstre på den nye båten. Sverre er båtens eier og kaptein de første dagene, han har med seg sin familie og vi spiser sammen. Ingen har hørt noe fra Rune, den savnede. Før dagen er omme kommer også Hans Jørgen som skal være kaptein på resten av turen, og Rune dukker opp i en drosje. Han har litt av en historie å fortelle!

Nelly II

Nelly II

Mandag 4.januar

Forholdsvis tidlig er vi på overfart til Antigua og English harbor.

English harbor

English harbor

Det er plutselig mye vind og vi må reve seil. Dette er en helt annen seil opplevelse enn Kairos. Denne båten, en Malø 46 fots havseiler, legger seg over så sjøen står inn over dekket. Sverre sier at båten tåler å ligge med masta helt ned i sjøen, men det ønsker ingen å se beviser for. Rune som har sitt å tenke på, synes det er litt dramatisk og må etter hvert levere over rekka, men får ros for at han gjør det på le side! For meg er det også uvant, Kairos krenget jo ikke i det hele tatt. Jeg har igjen fått egen lugar, heldigvis. Vi er trygt framme utpå ettermiddagen og jeg løper en fin runde i området etter en pliktig ankerdram! Vi møter også far og sønn båtfolk som er fra Drøbak som eieren, og praten går lett under vår felles middag. Det er muntert! Dagen etter går vi til Jolly harbor, der jeg har vært før. Vi bader og tar dinghyen inn på havna. Det blir innkjøp til fellesskapet, men Finn lager god middag i byssa om bord.

Onsdag 6.

Morgenbad og frokost og kaptein/eier Sverre med kone skal kjøres inn på havna, de skal hjem. Jeg passer på å få en stuss hos samme frisør jeg var for noen uker siden. Senere starter vi turen til Barbuda. Det er en flat øy med flotte strender, men ikke så mange drar dit, det er smått med fasiliteter. Det skal bli en ganske dramatisk overfart!