Fremhevet innlegg

Velkommen til pappas blogg!

Min kjære far, Erik Holt, skal ut i den store verden på et nytt eventyr, og derfor har jeg laget denne bloggen til han.

Her håper jeg han kan skrive om alt han ser og opplever, og la oss ta del på denne reisen han skal legge ut på. Jeg gleder meg til å høre om alt han finner på, og forhåpentligvis se flotte bilder fra nydelige steder. Vi har også sendt med han et GoPro Hero action kamera, og håper derfor å få se en del video i tillegg!!

Lykke til på reisen pappa! Vi heier på deg!! 🙂

11221969_1111361975563912_1837550296730676899_o

Oppsummering

Oppsummering

Hva skal man si etter en slik «utflukt»? Jeg dro hjemmefra 24. oktober, bodde en uke i New Orleans med konferanse og musikk på programmet. Dro så langt syd til Trinidad der Kairos ble klargjort for seiling nordover i Karibien. Kaptein Kjell og jeg hadde tre sett med gjester om bord på vår vei til Tortola. Vi opplevde en tøff storm og utrolig mange flotte steder, slike som på postkort fra «paradis». Jeg feiret julen på St. Thomas for så å dra til Guadeloupe nuttårsaften for å mønstre på havseileren Nelly II. Der var jeg med Kaptein Hans Jørgen og et «herrelag» til 16. januar, derfra dro jeg altså til Puerto Rico for å reise hjem 17. januar etter sterk oppfordring fra US custom!

Et minne for liver er et noe forslitt utrykk, men det er det det var. Også et friminutt i livet som min sønn kalte det. Det er så mange steder, opplevelser og intrykk som flimrer forbi, så denne bloggen har virkelig vært min dagbok og det blir også min minnebok. Jeg må takke min datter Mia som oppfordret til blogg og som satte meg i gang. Også Morten Wicstrøm som var med på mitt opplegg og lot meg være hjelpemann om bord får en takk. Jeg kan ikke annet enn anbefale Caribbean Sailing Club til andre som vil ha en flott opplevelse på sjøen i fantastiske omgivelser. Dere som har fulgt meg og vært innom bloggen skal også ha takk for oppmerksomheten.

Vi sees kanskje igjen en annen gang!

Mange gode hilsner fra Erik Holt

Helt til slutt noen bilder fra «eventuren» :

Matauk

Matauk

Frodig

Frodig

 

 

Palmer i skumringen

Palmer i skumringen

Strandhugg

Strandhugg

 

 

 

 

 

 

Ny ankomst

Ny ankomst

Nyydelig!

Nyydelig!

Ny image, lys i toppen og brun på resten..

Ny image, lys i toppen og brun på resten..

Siste etappe

Siste etappe
Lørdag 16. januar ble det flytur til San Juan, Puerto Rico med JetBlue airways. Siden Norwegian har startet direkteflygning til Oslo derfra er det en lettvint måte å komme hjem på. Søndag er dagen de flyr, derfor ble det et døgn her også på Villa Verde inn.

På vei til festival San Juan

På vei til festival San Juan

Tiden måtte benyttes godt, så søndag formiddag spurte jeg i resepsjonen om buss til gamlebyen som skal være verdt et besøk. «Ingen busser i dag» var svaret. Ok, jeg begynte å gå, men det var veeldig langt sa de. På en busstopp et stykke fra hotellet sto det en del mennesker. «Når går bussen» spurte jeg og fikk ikke særlig til svar. Så fortalte jeg hva resepsjonisten hadde sagt og de begynte å ringe rundt. Hm, ingen buss, da ble en minibusstaxi stanset og den ble mer en fullbooket. Vi satt tett og praten gikk om at festivalen ble stor, det var årets festivaldag og minst 500.000 menesker var ventet. Alle busser ble brukt i festivaltrafikk. Dette var stort! Vi gikk av lenge før vi kom frem, for trafikken rikket seg ikke.

Festival i gamlebyen

Festival i gamlebyen

Inne i gamlebyen gikk en stor strøm av folk i samme retning, så jeg fulgte bare på. Det var boder, musikk, servering og mennesker over alt. Som før fulgte jeg lyden av musikk og kom til en amfi med masse folk på en scene og lydprøvene var i gang. Der ble jeg til de dro i gang, og for en lyd, for et band og for en (ei) vokalist. Dette var så bra at jeg glemte klokka litt. Det var ikke så bra for jeg skulle jo rekke fly klokka seks.

STOR festival og GREAT music!

STOR festival og GREAT Music!

Meneskemassene var tette og vanskelige å forsere i de trange gatene. Ikke viste jeg hvor jeg var eller hvor jeg skulle gå, men det gikk fint det også. Med hjelp av en hyggelig drosjesjåfør, som nok tjente sin månedslønn den dagen, kjørte meg til døra.

Mye folk!

Mye folk!

Åtte timer og førtifem minutter etter avgang var jeg på Gardermoen. Der sto min yngste datter Helena og svoger Jan Erik og ventet. Helena med norsk flagg kastet seg om halsen min og felte en tåre. For en velkomst!

Videoer

Her er noen videosnutter fra turen. Det kommer nok en reisefilm også etter hvert.
Her har jeg brukt enkleste form for redigering med Movie Maker.

Først noen korte glimt fra musikkmiljøet i New Orleans : https://youtu.be/rXyDoCUbCdE

Her mine første undervannsopptak med GoPro. Under vannet: https://youtu.be/s_GFGHPbg4c

Så reparasjon i masta. Masteklatring: https://youtu.be/Dn-XOGsR4XI

Siste kapittel kommer snart!

 

Mot avslutning

Overklasse!

Overklasse!

Onsdag 13.januar

Morgenrutinen er nå styrketrening på dekk, bading og frokost. Selv om det er ferie og «et friminutt i livet» som min sønn Anders så treffende kaller det, må det til noe aktivitet.

Simpson bay

Simpson bay

Simson bay på St.Martin er et sted man må innom. Her er det jetset og yacht’er så store og mange at man bare gisper. Havner i sør-frankrike blir små i forhold. Det er samlet utrolig store verdier i indre havn, den største «dinghyen» hadde fire ganger 320 hestekrefter!

Mye motor

Mye motor!

Det som er iriterende med stedet er innsjekking og utsjekking. To kontorer man må turnere mellom og et skjemavelde av de sjeldne, ikke uvanlig at et besøk tar en og en halv time eller mer!

Kontorene for inn og utsjekking. En tålmodighetsprøve!

Kontorene for inn og utsjekking. En tålmodighetsprøve!

I haveområdet er det stort utvalg av restauranter og barer og ikke minst båtutsyr, eller båtporno som noen kaller det!

Torsdag går vi til Anguilla like ved, da passerer vi først Sunseth beach der flyene går rett over stranda, og flyspotterne går amok.

Sunseth beach

Sunseth beach

Havneorrådet på øya er stort med en fin yacht club, men byen er sørgelig stille. Veldig lite aktivitet og få mennesker å se, men vi – vi har det alikevel morsomt!

Fredag er vi tilbake i Simpson bay, vi skal inn på indre havn og må stå i kø for å passere gjennom vippebrua.

Kø ved vippebrua

Kø ved vippebrua

 

Dette er Rune og min avskedskveld. Det blir uforglemmelig med dans og moro, besøk på mange «fine» steder og noen tar den helt ut til den lyse morgen!

LilleFinn og Rune på Dinghyride!

LilleFinn og Rune på Dinghyride!

Lørdag er avreisedag for Rune og meg. Han drar via New York og hjem, jeg skal til San Juan på Puerto Rico. Pakking, rydding og vask av lugar må først gjøres før det blir avskjed med de andre og dinghy til brygga og taksi til flyplassen. Det går mot siste etappe.

Båtliv

Jørn ved roret

Joakim ved roret

Båtliv

Etter den innholdsrike torsdagen seiler vi tilbake mot Antigua og Jolly harbor. Denne gang i rolige fine omgivelser, med sol og vind og litt fisking. Bortsett fra ror vakt og litt trimming av seil er det ikke mye som må gjøres, det er rikelig med tid for en prat eller helt for seg selv med en pute på dekket. Vinden gjør at man ikke kjenner sola så godt, men du verden, den er effektiv. Alle passer på å smøre på solkrem med riktig faktor og å drikke nok vann. Allikevel er ferskingene ganske røde i huden, men kaller det å være brun! Ja, ja den fine fargen kommer nok etter noen uker for de også.
Kapteinen bak

Vi må som vanlig på land for å finne det beste nettet og nå vet i alle fall jeg hvor det er. Vi spiser litt og finner et sted med live musikk, der det meste går i reggae som sist jeg var der. Ikke alle kommer seg med dinghyen tilbake om kvelden!

Lørdag 9. januar

Mye fint å se

Mye fint å se

Ganske vanlig start på dagen med bad og frokost, kanskje litt sen frokost fordi vi ikke skal av gårde. Midt på dagen skal jeg løpe så klart, min «manager» Rune sier jeg skal løpe annen hver dag, men tidspunktet er uheldig. Jeg har alltid med vann som brukes både ut og innvortes, men i dag må jeg i tillegg stoppe og dyppe både caps og trøye i sjøen for å kjøle ned. StoreFinn tar en bytur med bussen, han har fått låne en mobiltelefon og har igjen kontakt med sine i Danmark. Vi hilser på sistemann på laget som ankommer brygga, det er Joakim fra Bergen, en staut ung kar som jobber skift i Nordsjøen. Nå vil han bruke friperioden på Nelly II. Stemningen er stigende på vårt møtested, men alle blir med tilbake på båten til matlaging, oppvask og en god natts søvn.

 

Dagen etter er målet St.Kitts, det blir badestopp underveis. Da legger vi ut et tau med en fender i enden så ikke båten skal sige fra de som bader, det kan plutselig komme et vindkast, vi har jo seilene oppe. Vi finner en rolig fin vik og får med en veldig flott solnedgang. Ofte samler det seg skyer foran solen like før den går ned i havet, men denne gangen får vi med det hele. Også det grønne blinket eller skjæret i øvre del av solskiva før den blir helt borte. Igjen en herlig middag om bord og tidlig til køys.

Fiin solnedgang

Fiin solnedgang

Langs kysten av St.Kitts neste dag. Det var her jeg var på sightseeing på min forrige tur, fint å kjenne igjen øya på avstand. Et annet sted jeg kjenner igjen er St.Barths og Gustavia. Dit kommer vi utpå dagen. Vi får to pene fisk på overfarten og middagen er sikret. Jeg begynner å forstå at jeg har vært i Karibien en stund, når jeg er kjentmann og guide for de andre!

Her er det to fiskeriministere

Her er det to fiskeriministere

Tirsdag gjøres innkjøp før vi igjen letter anker og finner en liten rolig bay med høye fjell på mange kanter. Joakim, StoreFinn og jeg blir kjørt i land og går/løper tur i lavafjellet. Det blir også tindebestigning med storslagen utsikt som belønning. Atlanterhavsbølger slår inn mot fjellene og lager skum og sjøsprøyt. Denne kvelden blir det fiskemiddag med nogo attåt.

Salongen om bord

Salongen om bord

 

Dramatikk

Dramatikk

Mannskapet på overfarten til Barbuda betår av kaptein Hans Jørgen, Finn fra danmark, Rune, jeg og så har vi fått med en Finn til. En erfaren kar fra Drøbak som har meritter i seiling både fra Norge og internasjonalt. Sånn sett skulle vi klare brasene. Rune og jeg fisker og vinden er god. Det dirrer i stanga og snella går, det sveives inn, her er det fast fisk. Plutselig smeller det, Nelly legger seg over så vannet slår inn. Jeg skriker nei, å nei! Vi har gått på grunn og der ligger vi. Hent vestene sier Finn danske, de ligger på min lugar og jeg fyker bokstavelig talt ned leideren og grabber vestene. Nå er nok ikke flytevester det viktigste når vi ligger på grunn, men det føles bedre. Nå kommer erfaringen til de to som har det, til sin rett. Med bruk av motor og ror kommer vi heldig vis av med egen hjelp. Både fisken og snøre gikk tapt, men hva er vel det mot gleden av at dette gikk bra. Ikke lenge etter sjekker vi tilfeldigvis batterispenningen. Den er foruroligende lav og synker. Forsøket med å sette igang ladesystemet virker ikke. Uten strøm er vi igjen i deep sh…. Litt etter litt begynner ting og fungere og spenningen stiger..på voltmeteret! Også denne krisen gikk over, vi sto han av!

Bare nydelig!

Bare nydelig!

Vi ankrer opp utenfor en nydelig lang sandstrand, virkelig en perle. Alle utenom kaptien Hans Jørgen drar inn med dingyhen. Straks vi har dratt den på land kommer en uniformert vakt mot oss med bestemte skritt. Her er alt privat sier han, dere må flytte gummibåten og gå mot den lile hytta. Der kan dere få taxi til by’n. Ok, vi drar til byen blir vi enige om og går til hytta. Der sitter en kar som bestiller bil til oss, men dette er også en vakt for en privat flystripe på gresset, og tårnet minner veldig om jakt-tårn som brukes under elgjakta hjemme!

Advarsel og flytårnet

Advarsel og flytårnet

Minibussen ankommer og den blir full for en gruppe italienere blir også med. Italienerne går av under veis, men vi skal til byen. Den unge gutten som kjører og som har jungeltobakk i hanskerommet, spør hva vi ønsker. Mat og drikke sier vi. Har kjører litt rundt blant de femten tjue husene som «byen» består av, men på ett sted har de kun drikke, skal vi ha mat må vi langt avgårde et annety sted. Hmm, hvor skulle italienerne spurte vi. Til min fars strandrestaurant sa han. Dit skal vi også sa vi og dit dro vi.

Utsikt fra bordet vårt

Utsikt fra bordet vårt

Mmm, herlig..

Mmm, herlig..her er  fra venstre Rune, store Finn, meg og lille Finn

Dette var virkelig Karibien, litt sjabby, blekkskurkjøkken, men flott strand og veldig hyggelig vertskap. Her fikk vi både hummer, fisk og iskaldt øl, og utsiketen til stranda og noen utmerkede eksemplarer av italienere var flott! Enda var det to idioter som løp fra dette og ut på en støvete grusveg i varmen. Uansett en herlig stopp på et sjeldent ekte karibisk sted.

Kjøkkenet

Kjøkkenet

Her er jeg og "Big mama"

Her er jeg og «Big mama»

 

Ut fra stranda med dinghyen i bølgene ble katastrofal. I det vi kastet oss opp i båten kom en veldig overraskende bølge og skylte meg og Rune ut og under. Vi visste ikke hva som var opp og ned i vannet og sanda virvlet over alt. Båten ble fylt med vann og sand, brillene til Rune fant vi femti meter bortenfor på stranda, men verst gikk det ut over daske Finn, som nå har blitt store Finn, han hadde telefon og pc i en bag. Mine saker hadde jeg nå i min vantette bag, så litt har jeg lært under veis. Sand hadde vi i lommer, i undertøy og over alt ellers. Når vi hadde tømt båten, telt bølger for å synkronisere sjøsettingen kom vi oss trygt om bord i Nelly II.

Cokpit

Cokpit

LilleFinn i solnedgang!

Trivelig om bord i Nelly II

Trivelig om bord i Nelly II

Nelly II

Nelly II

Etter å ha fløyet med melkeruta Liat kom jeg meg til Guadeloupe utpå kvelden nyttårsaften. Hotellrommet i Le Gossier, rett utenfor hovedstaden Point-a-Pintre var overraskende bra. Det var nyttårsaften og jeg vandret ut til den store marinaen rett nedenfor. Heldig var jeg kanskje som fikk et bord rett ved sjøen på en overfylt restaurant. Fullt var det alle steder. Det ble full pakke med fem retter og vin og mange hyggelige mennesker. Fyrverkeri som det sømmer seg på årets siste kveld viste seg på himmelen og mange lykkeønsker overbringes, mest på fransk da!

Min nye medseiler Finn fra Danmark traff jeg dagen etter, det var hyggelig med selskap igjen. Kveldens middag ble inntatt sammen med et par som vi traff helt tilfeldig, disse hadde nettopp vært med Nelly II en periode. Søndag den 3. har vi avtale om å møte nok en medseiler, men han dukker ikke opp og vi får heller ikke kontakt på telefonen, hva kan ha skjedd? Dermed tar Finn og jeg drosje til Deshaies der vi skal mønstre på den nye båten. Sverre er båtens eier og kaptein de første dagene, han har med seg sin familie og vi spiser sammen. Ingen har hørt noe fra Rune, den savnede. Før dagen er omme kommer også Hans Jørgen som skal være kaptein på resten av turen, og Rune dukker opp i en drosje. Han har litt av en historie å fortelle!

Nelly II

Nelly II

Mandag 4.januar

Forholdsvis tidlig er vi på overfart til Antigua og English harbor.

English harbor

English harbor

Det er plutselig mye vind og vi må reve seil. Dette er en helt annen seil opplevelse enn Kairos. Denne båten, en Malø 46 fots havseiler, legger seg over så sjøen står inn over dekket. Sverre sier at båten tåler å ligge med masta helt ned i sjøen, men det ønsker ingen å se beviser for. Rune som har sitt å tenke på, synes det er litt dramatisk og må etter hvert levere over rekka, men får ros for at han gjør det på le side! For meg er det også uvant, Kairos krenget jo ikke i det hele tatt. Jeg har igjen fått egen lugar, heldigvis. Vi er trygt framme utpå ettermiddagen og jeg løper en fin runde i området etter en pliktig ankerdram! Vi møter også far og sønn båtfolk som er fra Drøbak som eieren, og praten går lett under vår felles middag. Det er muntert! Dagen etter går vi til Jolly harbor, der jeg har vært før. Vi bader og tar dinghyen inn på havna. Det blir innkjøp til fellesskapet, men Finn lager god middag i byssa om bord.

Onsdag 6.

Morgenbad og frokost og kaptein/eier Sverre med kone skal kjøres inn på havna, de skal hjem. Jeg passer på å få en stuss hos samme frisør jeg var for noen uker siden. Senere starter vi turen til Barbuda. Det er en flat øy med flotte strender, men ikke så mange drar dit, det er smått med fasiliteter. Det skal bli en ganske dramatisk overfart!

St.Thomas

Saint Thomas

Øya var i sin tid en dansk–norsk koloni, som en del av Danske Vestindia. I 1917 kjøpte USA øya av danskene.

St.Thomas

St.Thomas

Jeg ankom Midtown guesthouse 16. desember. Dette etablissement kan man kalle greit nok! Et helt ok rom og seng, greit bad og en stor balkong rett utenfor. Her skulle jeg altså bo ut året. Det er lenge og hva skulle jeg bruke tiden til? Etter en lang periode på Kairos med folk tett på hele tiden og alltid noe å gjøre skulle jeg jammen kose meg med egentid og ikke gjøre særlig mye.

De 99 trinn

De 99 trinn

Jeg merket de første dagene at dette var veldig greit, jeg hadde ikke behov for verken bading, soling eller sandstrender. Min dose av dette den siste måneden hadde blitt stor nok. Jeg kunne skrive blogg og dagbok, lese bok og medbragte magasiner, sitte i parken, gå i og utenfor byen og trene. Jeg klarte både litt styrketrening og sporadisk løping under veis, så da skulle jeg jammen klare det nå. Løping annen hver dag er bestemt!

Blomsterdamer i parken

Blomsterdamer i parken

Varsku her!

Varsku her!

Hovedgata i Charlotte Amalie er full av gull, diamanter og dyre klokker, ikke særlig annet. Butikker med smykker av alle slag ligger på rekke og rad, dette er et shoppingmekka for amerikanerne. Stedet har ikke tax eller moms som vi kaller det, så alt dreier seg om krus turister med stor lommebok. Hver eneste dag er det krusbåter inne, det kan være opp til fem, seks samtidig. Jeg ble fort lei av å gå i den gata der alle skulle vise meg noe lekkert!

Dette må være en av de travleste krusbåthavnene i verden. Mellom tre og seks stykker lå inne til enhver tid. Også norske,

Norsk båt

Norsk båt

Og den var DIGER!

Oversikt fra høyden

Oversikt fra høyden

Etter som dagen gikk fikk jeg trang til noe mer, jeg leide skuter. Kjørte rundt på øya og var blant annet på den kjente Magens bay. En kjempefin strand og hvis nok en av de ti beste i verden!

Megan bay

Megan bay

Red hook hadde god pizza og på andre enden av øya var det fine veier og lite trafikk, jeg kjørte helt til Dead End! Besøkte enda en beach og fartet rundt, denne tohjulingen gikk faktisk veldig bra!

Så langt kjørte jeg

Så langt kjørte jeg

Deilig med fotstell

Deilig med fotstell

Men neglelakk??

Men neglelakk??

Min innstilling er å oppsøke lokale steder, å gå litt utenom. Det gikk fint, jeg fant noen fine lunsj steder og ble fort kjent med folk. Litt mer dristig var det vel på kveldstid, å gå langt utenfor byen og droppe inn på puber av forskjellig kaliber. Ofte var jeg den eneste hvite og de fleste snakket spansk, det gikk fint det også. Etter å ha reist mye har jeg nesten bare gode erfaringer med å snakke til og med folk, folk flest er snille og greie.

La meg si litt om jul. Folk gikk i nisseluer og trærne i parken var pyntet, men jeg klarte ikke å tenke på jul i disse omgivelsene. Juleaften da, hva med den? Jo planen var klar, først ut å spise godt, deretter se hva som skjedde. Ok, det ble pizza, men den var veldig god på en liten restaurant i Frenchtown. Folk var hyggelige og i god stemning, og navn og nummer ble utvekslet. Det er aldri feil å si du er fra Norge! Innom noen flere ymse steder og formen var god, så nærmere mitt «hjemme» hører jeg musikk. Da følger jeg lyden, det er alltid av interesse å se hva som låter så fint. Gatefest, en årlig gatefest får jeg vite. Alle er hyggelige, jeg blir tilbudt både mat og drikke og tar høflige imot. Det er dans, men damene er sjenerte, så plutselig befinner jeg og en yngre kar med rastahår oss midt i ringen og har en skikkelig oppvisning til stor jubel. Jeg ble invitert til julemiddag dagen etter hos et ungt par, men da takket jeg nei av ren høflighet. Som eneste hvite var dette en stor opplevelse, og dagen etter ble jeg minnet på dette. En kar ved nabobordet på Green house, min nesten stam kafe, spør om jeg er norsk? Hvordan vet du det, spurte jeg. Jeg var DJ på festen i går sa han og viste meg video av danseoppvisningen! Utpå kvelden tenkte jeg, hvorfor spurte jeg ikke om kopi av den videoen, kunne vært fint å ha. Eller kanskje like greit at jeg ikke gjorde det!

Endelig Steelband!

Endelig Steelband!

Varsku her!

Varsku her!

Noe av det siste jeg gjorde på St.Thomas var å få med mer musikk, nå i form av en jazzkonsert på en skole utenfor byen. Oppslaget fant jeg tilfeldig på en butikk dør. Billett ordet, den billigst jeg kunne få. Med vår kronekurs nå renner pengene fort ut her. På vei til konserten spurte jeg om veien, to karer sto beleilig til. Jeg kan kjøre deg sa den ene, jeg bor der. Fint, jeg fikk rede på at de reparerte biler for et utleiefirma. Men maken til bil har jeg vel aldri sittet i. Helt oppspiste skumgummi seter, alt av lys virket ikke, veldig mange lyder jeg ikke hadde likt i min bil og når han måtte fylle bensin og forlagte fem dollar av meg, stoppet han bilen med noen lednings stumper. De reparerte biler altså! Så glad jeg var når jeg kom helskinnet fram.

På en veldig flott Antilles School, var fiffen pyntet til fest. Dette var en stor anledning, en av musikerne var en lokal helt, men ellers var det kjente navn fra USA. En hyggelig dame kom bort og hilste meg velkommen, hun var fra Nederland og i komiteen. Igjen var jo jeg fra Norge og våre to nasjoner har jo et veldig godt forhold. Min billett var litt utenfor selve salen så hun sa vent her, litt etter kom hun med en vip billett på tredje rad, tre ganger så dyr som min. Og opplevelsen ble stor og med veldig høy kvalitet. Jon Faddis Quartet var fabelaktige musikere og selv om jeg ikke er noen jazzkjenner vet jeg når jeg hører god musikk. Hjem igjen fikk jeg haik med et ungt amerikansk par i en ny bil, en totalt annen opplevelse enn reisen til konserten.

Jon Faddis Quartet med gjester

Jon Faddis Quartet med gjester

Benk

Så er det tid for pakking og klar for neste etappe fra Guadeloupe med Nelly II.

Livet om bord – oppsummering

Livet ombord

Som en slags oppsummering av turen med Kairos er dette et forsøk på å fortelle om hverdagen om bord. Det er forresten ingen forskjell på helg og hverdag her, så ukedagene kan lett gå i surr.

Døgnrytmen er nokså forskjellig fra hverdagen hjemme. Blir gjerne trøtt tidlig og finner køya omkring halv ti, men så er det tidlig opp også. Av og til, på lengre strekk, drar vi avsted kl 07, ellers er det noen oppe rundt kl seks og det er nesten faste morgenmøter kl åtte. Det prøver jeg og rekke! Jeg er vel ikke kjent for å være morgenfugl, men her blir jeg omvendt fra B til A. Det blir gjerne litt lesing og skriving før øyet siger igjen om kvelden.

Jeg har blitt «utnevnt» til 1.styrmann av kaptein Kjell fordi jeg skal hjelpe til og fordi jeg skal være med lenge. Men fordi jeg noen ganger er sist oppe, mente medseilere at jeg måtte degraderees til fenderassistent! Vel, jeg føler ansvaret og har på vekking daglig nå. Når vi ligger bra til for bading, dvs ikke ikke inne i de travleste havnene, blir det alltid et morgenbad før noe annet.

Dobbeltseng

Dobbeltseng

Båten har mye plass, det er fire store lugarer med bad og en liten lugar helt i bauen. Den er ikke veldig atraktiv. Trangt uten bad og en luke som inn og utgang. Kaptenen har den hvis båten er full ellers. En stor salong og bysse inne, og en stor salong ute. I tillegg er det en lang benk med puter oppe ved roret.

Dinghyen og fiskestanga

Dinghyen og fiskestanga

Dinghyen (gummibåten) henger bak mellom to badetrapper. Der er det også ferskvanns dusj, men vi forsøker å spare på vannet fordi vi må betale dyrt for det og for ikke å gå tomme.

Badet

Badet

Andre ting vi betaler er diesel og avgiften for å registrere båten inn og ut av øystatene vi besøker. Vi har også en felles kasse for innkjøp av mat.

Byssa har to kjøleskap og gasskomfyr, oppvaskbenk og mye skap plass. Matlagingen går på en slags naturlig omgang. Noen liker å lage mat, andre tar heller oppvasken. Frokosten spiser vi når det passer den enkelte. Lunsj hvis vi seiler, blir på omgang, dvs vi spiser når vi kan. Eller vi tar den på land i fellesskap. Middagen er alltid felles, enten på båten eller i land. For vår del tror jeg den fordelingen har blitt jevnt fordelt. Alle medseilere fåre en kort innføring i bruk av toaletter, sikkerhet, litt om seil og knuter og blir oppfordret til å delta i gjøremål om bord. Den beste læringen er å gjøre tingene under veis. Alle tauene har engen fargekode og man skal helst ikke dra eller løsne feil tau! En liten delikat sak om toalettene er at det ikke skal kastes toalettpapir i de. Det kan tette avløpet. Regelen er at den som forårsaker forstoppelsen må selv ordne opp. Det er i dobbel betydning en drittjobb!

Etter hver tur er det nye gjester eller medseilere, ja bortsett fra kaptenen og meg. Da må alle vaske lugaren etter seg og ta av sengetøyet. Dette må kapteinen sørge for at kommer til et vaskeri, og det er sjeldent noe problem i havner av en viss størrelse. Privat klesvask tar vi gjerne på båten, det er veldig gode tørkemuligheter!

Klestørk

Klestørk

Jeg er med som en kombinasjon av gjest og hjelpemann. Den rollen fikk jeg etter «markedsføring» ovenfor turarrangør Morten Wichstrøm. Jeg la ut om min uke på Christian Radich, at jeg var bonde og vant til å løse problemer og at jeg var sjøsterk. Det gikk fint og i etterkant har noen kalt meg Mac Gyver når jeg kommer med Leathermann og skal fikse problemene!

Det er nesten alltid noe som skal gjøres. Sette og reve seil, sette og heve anker, lage mat, vaske opp, vaske dekket, foruten reparasjoner. Det siste tar skippern og jeg oss av, det har faktisk vært ganske mye. Fikse ting i masta, reparere lys og kabler, skifte dopumper, filter, sjekke olje, bolter og sjakler. Men det er også så klart tid til bading, soling, snorkling, lesing og avslapping.

Det er mange fine steder å sitte eller ligge under seilingen. Helt i bauen, det er to bauer på en katamaran, er det sitteplasser. Der er det fint å sitte å følge med bølgene. Bli i ett med havets bevegelser. Eller man kan ligge rett ut på de to nettene som er strukket mellom bauene, der er man nesten garantert å få en god sjøsprøyt over seg, men det er bare deilig i solsteiken. Oppe ved roret skuer man horisonten eller ser neste havn i det fjerne. Salongen bak kan gi skjerming for sola eller man kan sende ut fiskesnøret fra den kraftige havfiskestanga.

To bauer med nettingsenger mellom

To bauer med nettingsenger mellom

I det hele tatt, livet om bord er herlig. Det er ingenting som haster. Vinden bestemmer farten og det tar den tiden det tar. Det er aldri kjedelig, men for de som blir sjøsyke er det ikke moro når det står på. Det går nesten alltid over i løpet av et døgn. Heldigvis har jeg aldri, i hele min sjømannskariere, vært sjøsyk.

For den som kan like det som er beskrevet her, er dette virkelig noe som kan anbefales. Jeg har kommet på et nytt ord som for meg beskriver det hele: EVENTUR!

 

Erik Holt

Nye opplevelser

Torsdag 10.

Anguilla og Road bay en perle av et lite sted med hvit sand. Vi tar en enkel lunch på en liten kafe på stranda. Kverldens middag blir på båten med egen fangst som basis. Tre middels store fisk ble dratt inn. To av dem lignet veldig på makrell, den tredje en liten snapper. Fatimeh og jeg står for tilbereding, og jeg plukker opp noen nyttige tips og triks om matlaging.

Bysse og salong

Bysse og salong

Fredag 11.

Etter rutinen er morgenmøte kl 0800. I dag ble jeg vekket 0830, det sømmer seg ikke for en «1.styrmann»! Neste stopp blir Sandy island, dette er en glitrende sandhaug med palmer på og ser fortryllende ut i solskinnet. Når dinghyen vår er på vei inn blir vi opplyst at øya er bortbestilt! Privat selskap – bryllup, ingen adgang. Ok, bare å dra videre. Pricly Pear Cays viser seg å være selve paradiset. Hvit strand, palmer, turkis hav, bar, restaurant og vi var faktisk nesten helt alene der! I boka står det; «many sailors dream of paradise» Så sant, så sant..

Men så begynner det. På vei tilbake til båten et godt stykke fra land i ganske store bølger, ryker bensinslangen til påhengsmotoren. Noen blir ganske engstelig, men vi padler oss mot land. Jeg har Imidlertid med ny Leatherman og starter med utbedring. Kort etter er besinslangen på plass og vi kommer oss trygt om bord (selv om bensintanken viste emty !) Og så skal vi ut på den første nattseiling. Alle er spente og noen grugleder seg. Det starter på verst tenkelige måte. Vi har kjørt over noe fiskeredskap og tau og ting henger etter båten. Propellen! Tauet er på vei inn. Vi slår av maskinen så raskt som råd. Jeg hopper i vannet og går ned med kniv og maske og finner tau rundt propellen, men ikke surret inn. Det er bare å dra det ut..heldigvis.

Så får vi rødt lys på panelet for den ene motoren, det viser overoppheting, og det var motoren som hadde tauet på propellakselen. Det var som… Vi må slå av og sjekke, finner ikke noe galt, men tør ikke bruke den. Dermed går vi hele natten med en motor. Vind har vi ikke som hjelper oss noe særlig. Stjernenatten derimot, er magisk. Det blir lite soving, dette må oppleves!

Vi ankommer Virgin Gorda tidlig morgen. Dette er British Virgin Islands (BVI), den tredje største etter Tortola og Anegada. Men BVI består av en rekke mindre øyer som Necker, (som forøvrig eies av Rickhard Branson, stifter og eier av Virgin), Norman, Dead Chesat, Peter og mange flere.

Inn til Sopers hole

Inn til Sopers hole

På Virgin Gorda er det Nasjonalpark med mange fine stier og veier som prøves. Det er spor etter en norsk investor her, noen laftehus med utskjeringer skiller seg klart ut! Historien sier at Colombus døpte øya på sin andre reise i 1493. Saba Rock heter en miniatyr øy, der et hotell og en restaurant fyller hele området. Noen trivdes usedvanlig godt der!

Søndag går vi ut Gorda Sound, er innom hovedbyen Spanish town og handler litt, før kursen settes mot Peter island. Her er også norske spor. Thorolf Smedvik var investor og utbygger her på 60 tallet. Vi går til Deadmans bay, et fantastisk sted akkurat som på postkort.

Palmesus på stranda

Palmesus på stranda

For meg blir det litt deadphone bay! I det jeg skal hoppe i sjøen rett før stranda på vei inn med dinghyen, faller jeg og hele meg går i vannet med telefonen i lomma. Saltvann og elektronikk går ikke sammen. Telefonen døde sakte men sikkert. Ok, den er bare en ting, men mange bilder som ikke er overført og hundre (vis) kontakter er borte. Før jeg reiste fra Norge, med mine grundige forberedelser, skaffet jeg meg også en vanntett sekk for slikt bruk. Den lå urørt på båten den! På land var det dyrt, tror faktisk det overgår norske priser med for eksempel 16 US dollar for en drink. Vi spiste alikevel på en fornem restaurant, der vi ikke helt matchet de andre gjesters kleskode, men vi koste oss.

 

Perfekt!

Perfekt!

Gustav tar en nap-Selda titter

Gustav tar en nap-Selda titter

Dagen etter ble det bading, snorkling og Gustav prøvde vindsurfing. Utpå dagen er Tortola målet. Tur tre nærmer seg slutten og dette er den siste øya for denne besetningen. Tortola, altså den største av disse øyene med sine ca 23000 innbygere. Først skal vi til Trellis bay på Beef island like ved. Der skal vi møte den nye kapteinen Nils, som tar over etter Kjell.

To kapteiner

To kapteiner

Etter en lunsj sammen, skal en av medseilerne mønstre av. Det kan være forskjellige forventninger og ønsker for turen som ikke alltid blir oppfylt, det er viktig å sette seg inn i avtalen som er inngått og lese tilsendte domumenter. Man er avhengig i at alle bidrar og følger visse regler for at turen skal bli bra for alle.
Tirsdag 15.

Kaptein Nils skal bli kjent med båten og vi seiler langs kysten mot West end og Sopers hole. Her termineres turen og Kjell, Selda, Gustav og jeg skal mønstre av. Der er bare det at jeg har bestilt hotel på St. Homas fra i morgen! Ikke noe problem, jeg blir på båten en natt til. Dermed kjører jeg de tre andre til ferja til St. Thomas. Det blir et styr med bilettkjøpet fordi dette er inn i USA! Mange papirer og dokumenter må vises og omsider går det. Jeg gruer meg til i morgen, fordi jeg fortsatt ikke har noe hjemreisedokument!

Sånn kan man ha det!

Sånn kan man ha det!

Onsdag 16.

Pakking og vasking av lugar og dekk. Litt rart at det er slutt. Jeg reiste hjemmefra 24. oktober, kom til Trinidad 1. november og startet seilturen med Kairos 6. november. Det er ganske lenge og jeg har funnet meg godt til rette. Mange utbedringer og reparasjoner har jeg vært med på om bord, og det har bare vært positivt, jeg liker aktivitet. Jeg har møtt mange hyggelige og interessante mennesker, sett og opplevd utrolig mye. Uten dagboka har jeg ikke en sjans til å huske alt. Bilettkjøpet? Jo et godt tips fra en annen pasasjer var, kjøp tur-retur så slipper du alle spørsmål! Så ble gjort og det uten noen problemer…helt til jeg kom til St. Thomas! US custom skal man ikke tulle med, noe jeg absolutt heller ikke ville, men det var ikke måte på studering av passet med alle stempler og konferering med andre kollegaer. «Er det noe problem» prøvde jeg. «Har du ikke vært hjemme siden New Orleans? Nei, det er langt dit. Hmm, da må du søke visum. Ehh jeg har ESTA. Ja, nettopp, det holder ikke for så langt opphold. Jeg har vært utenfor USA ganske lenge. Det hjelper ikke» Jeg kan ikke disse reglene og jeg ville ikke diskutere, heller ikke søke visum. Da var svaret at jeg måtte ut av USA 21. Januar! Ok, så røk planen om å seile hele januar, men det passer da å hoppe av Nelly II den 17. januar.

Nå bor jeg på et Guest house midt i Charlotte Amalie på St. Thomas. Her blir jeg til 31. desember da turen går til Guadeloupe med fly. Der møter jeg Nelly II den 3. januar.

Da gjenstår bare å ønske GOD JUL !

Videre

Mandag 7.

Tidlig avgårde mot St.Barts, en øy i det området som kalles The Lesser Antilles. Den har vært under både Britisk, Fransk og Spansk styre. Svenskene har også hatt herredømme over øya etter at den ble gitt av franskmennene i 1784 mot å få fri tilgang til havna i Gøteborg.

Underveis får jeg en ny pen Dorado på stanga, det blir nok en herlig middag. Trådnettene foran på båten er et herlig sted å ligge under overfarten, det blåser friskt og av og til kommer en sjøsprøyt på ryggen. Det kjennes bare deilig avkjølende i denne varmen.

Dette er trådnettene i bauen

Dette er trådnettene i bauen

Hovedstaden heter Gustavia og en cava sprettes ved ankomst, uvisst av hvilken grunn, men Gustav er veldig fornøyd! I byen med svenske gatenavn er det stil. Både på besøkende yachts, butikker og restauranter. Vår heter selvsagt Gustav!

Gustavia St.Barts

Gustavia St.Barts

Litt Svensk

Litt Svensk

Le Gustav!

Le Gustav!

Litt før på dagen har vi et nesten uhell som kunne blitt alvorlig. Mens vi holdt på med justering av bommen ryker plutselig tauet som holder den oppe. Tauet går helt fra toppen av masta og ned til enden av bommen. Noen hårsbredder fra hodet til en av medseilerne falt den tungt ned mot solsellepanelene. Før den ødela noe fikk vi lagt en fender under. Denne hendelsen satte en støkk i oss alle.

Tirsdag 8.

Det blir en morgentur med joggesko inn mot byen. Morgentrafikken er så stor at jeg faktisk løper raskere enn bilkøene. Så mange biler på denne lille øya var overraskende. Etter bad og mat må vi reparere. Skipper Kjell har kjøpt nytt tau og syr sammen gammelt og nytt tau, mens jeg klatrer helt til topps i masta der det henger en stump av det gamle. Ved å dra dette opp gjennom masta med det nye skjøtet på får vi nytt tau hele veien og godt var det!

Reparasjon i masta

Reparasjon i masta

Utpå dagen går vi til Anse Du Colombier. Stedet ble tidligere eid av Rockefellers, men nå er det en del av et fredet område. Det er en flott strand, vi svømmer inn fra båten som ligger på en bøye. Det er ikke lov å sette anker fordi bunnen ikke skal bli ødelagt, det er blant annet gress der som er mat for skilpaddene. Vi ser en del fisk når vi snorkler, blant annet en liten rokke som ikke jeg har sett før.

Flott strand

Flott strand

Onsdag 9.

Morgenbad så klart og kurs for St.Martin eller Sint Maarten som det heter på nederlandsk. Øya er delt med en fransk del og en nederlandsk del. Foruten hvite strender er St.Martin kjent for å være «duty-free» og et shopping mekka. Simpson bay er vårt stoppested.

Budget Marin er en kjempestor båtutstyr forretning og det er alltid noe vi trenger. Denne gangen går skippern og jeg bananas og kjøper ny kartplotter. Det må vi ha sier Kjell og gjett hvem som må installere? Jeg anskaffer caps, solbriller og ny Leatherman. Dette hadde jeg da fra før? Ok, saken er at jeg er bekymret fordi jeg ikke kan passe på sakene mine. Capsen la jeg igjen på en sightseeing tur, solbrillene gikk i oppløsning og Leathermann som jeg har hatt i 25 år(!) klarte jeg å miste under skifte på en strand. Veldig ergelig! Det er 25 års garanti på disse så da var vel tiden inne for en ny!

Sunseth beaCH

Sunset Beach

Sunset Beach er kjent. Ikke bare for stranda, men for flyene. Et eldorado for fly spottere. Ikke bare må man bøye nakken når flyene kommer inn for landing, man blir også blåst på havet når jetmaskinene tar av. Overfylt og glohett var det, så Mullon bay et lite stykke unna var mer behagelig.

 

Etter en sen lunsj fikk vi øye på et Casino, Fatimeh, Selda, Gustav og jeg. Vi kom inn med våre modifiserte badeantrekk under tvil og Fatimeh var usedvanlig ivrig. Ikke uten grunn! Etter timer ved først 3 kort poker bordet og senere det «ordentlige» pokerbordet gikk hun ut med en stor gevinst. Usedvanlig selvsikker «eide» hun lokalet og dro i land den ene gevinsten etter den andre. Stor underholdning!

Fly kommer!

Fly kommer!

Noe stort kommer inn!

Noe stort på vei!

 

Tur III

Her er tur III, Kaptein Kjell med caps

Her er tur III, Kaptein Kjell med caps

Lørdag 5.

Det blir stopp for et bad utenfor havneområdet før vi starter på ny overfart med nye gjester, eller medseilere som det rettere heter. St. Kitts og South Friars bay går vi mot. Det blåser friskt og noen av de «ferske» blir sjøsyke og har det ikke så bra. Trøsten er at det går over.

Vi har fått vaskehjelp om bord, Gustav i fint driv!

Vi har fått vaskehjelp om bord, Gustav i fint driv!

Fatimeh hevder og viser at hun kan lage nydelig mat, ingen har noe imot det! Det blåser og ruller ganske kraftig når vi går til ro.

Søndag 6.

Det viste seg at ankeret ikke holdt oss på plass i natt, enda jeg dykket ned for å sjekke i går, og alt så fint ut. Vi lå farlig nære steinura innpå land i dag tidlig, dette var skummelt, men hellet sto oss bi denne gangen.

Tre for tre

Tre for tre


Basseterre er hovedstaden på øya, der ankrer vi opp blant mange andre. Tre kruisebåter er også inne i byen. Det blir travelt for de fastboende i dag, men de er ganske avhengige av denne trafikken. Vi har en plan om og komme oss foran i køen

Det blir travelt i byen i dag

Det blir travelt i byen i dag


og drar tidlig avgårde på sightseeing med lokal kusk. Mye av øya beskues og det kommer uavbrutt opplysninger om det meste fra sjåføren vår. Det som er litt rart, synes vi, er at det ikke er noe sukker, tobakk eller  særlig annen produksjon lenger. Veldig mye baseres på oss, turistene.

Mange rare vekster her, et fugle tre

Mange rare vekster her, et fugle tre

 

Nedlagt sukkerfabrikk

Nedlagt sukkerfabrikk

Ute på tur, ALDRI sur!

Ute på tur, ALDRI sur!

Vi ser byen, universiteter, gamle sukkerfabrikker, rumfabrikk, botanisk hage og en høyde der atlanterhavet og det caribiske hav er på hver sin side. Der er jammen julenissen også, ikke helt som vi er vant til. Både han og eselet hans har rastafletter! Joda, dette var en skikkelig turistfelle, men vi er jo det også.

Fire på skille

Fire på skille

 

Nissen og eselet har rasta fletter..ikke de andre

Nissen og eselet har rasta fletter..ikke de andre

Atlanteren til vestre, Det Karibiske hav til høyre. I midten en selfie!

Atlanteren til vestre, Det Karibiske hav til høyre. I midten en selfie!

Utpå ettermiddagen vil vi finne en roligere ankerplass for natten. Kaptein Kjell styrer bestemt sydover et lite stykke og ankrer opp ved et lite sted med telt på land. Slik ser det ut på avstand. Musikk hører vi også. Dette må undersøkes. På med skjorta og i dinghyen til land. Oj, her var det fancy. Dempet belysning også under vann, salonger med ligge sofa på brygga, band som spiller, bar og ganske fiffige serveringsdamer. Interiøret var «gammelt verksted» bølgeblikk, rustne bord, men du så stilig! Her koste vi oss til regnet kom, og det kom kraftig.

 

Video

Hei,

Min aller første video på Youtube, det var tidkrevende på et labert nett.

Filmen er fra fiske fra Kairos. Den var nok til middag til syv personer i to dager!

 

Desember

Juletre er på plass også i Karibien

Juletre er på plass også i Karibien

Tirsdag 1.desember

Rart å skrive desember, se julepynt og høre julemusikk. Det stemmer liksom ikke i disse omgivelsene! Ferden går videre, men vi tar først farvel med Gina og Arild, det er faktisk litt vemodig, så trivelig som vi har hatt det sammen. Kl 07:00 er vi på farten til Antigua og Jolly harbour. Her avsluttes tur II og her startes tur III. En rolig og fin overfart var det og som vanlig innom immigrasjon og fylling av vann og diesel.

Skipper'n sørger for vann og diesel

Skippern sørger for vann og diesel

Trangen til en løpetur melder seg og jeg blir satt i land, mens de andre drar til «byen». «Jeg tar meg nok til båten» sier jeg til skippern i det jeg skvetter i land. Det ble en fin tur på grusveg til en flott strand, men nesten helt mørkt når jeg var tilbake der jeg startet. Jo båten ligger der ute et sted, det visste jeg. Ikke annet å gjøre enn å legge på svøm med joggesko og drikkeflaske i mørket. Tok en pause ved ankerkjettingen til en annen båt og skimtet noe som lignet vår lenger ute. Heldigvis hadde skippern tent topplanternen og litt utelys før de dro. Jeg var ganske glad når jeg så navnet Kairos på skutesiden. Om bord ble det en sjelden ferskvannsdusj, varm mat og kald drikke!

Onsdag 2. desember

Endelig finner jeg en frisør og aldri har jeg vært så kort og så blond! Betalingen var det verre med. Kortet mitt hadde gått ut på dato, og et annet var sperret for USA og omegn kom jeg på. Med et privat lån ble frisøren betalt og med internett fikk jeg i gang iallfall ett kort. Det andre skal forsøkes sendt med noen som kommer på neste tur.

Jørn og jeg tar en dinghy tur og utforsker strendene i omegn, de er veldig fine og det sies det er 365 av dem rundt om på øya. Så er det tid for avskjed med resten av den fine gjengen og kaptein Kjell og jeg er igjen alene på båten.

 

Dinghy tur og medbragt..

Dinghy tur og medbragt..

Dinghy i solnedgang!

Dinghy i solnedgang!

Torsdag 3.

Det blir selvsagt morgenbad, så innkjøp av diverse utstyr og vedlikehold og reparasjon på båten. Før kveldens middag får vi møte en av de nye gjestene, det er Fatemeh, opprinnelig fra Iran, men oppvokst i Norge og «veldig Norsk»!

Fredag 4.

Forflytning til kai inne i havna fordi vi skal ha service på kartrplotter. I tillegg er det rengjøring og klargjøring for ny tur. De to siste gjestene ankommer, det er Selda og Gustav. Alle gjestene har tilhold i Oslo. Vi er nå fem om bord og har god plass. Dessverre får vi ikke igjen rent tøy fra vaskeriet fordi de ikke har vann! Det er allikevel nok rent sengetøy til alle. Det blir en tur på den store finestranda like ved før noen må løpe en tur igjen. Koselig felles middag før vi går om bord. Levende musikk høres i nærheten og jeg må bare gå bort få å få det med. Noe av det jeg savner er musikken, både å høre og å spille. Hilser til dere i Veterankorpset og til CCB (bandet vårt)!

God musikk og alt i reggae takt!

God musikk og alt i reggae takt!

Videre nordover

Søndag 29. november

Snart er november over, og det som jeg ofte synes er årets værste måned. Ikke nå gitt! Vi seiler langs kysten av Guadeloupe, har god vind og en snitt fart på 7-8 knop. Pigeon islands er kjente for snorkling, små ubebodde øyer der vi finner en bøye og hopper i sjøen. Det er ikke det beste vi har sett, vi begynner å bli storforlangende, derfor kjører vi bare inn til Pigion beach og gjett hva? For første gang ser jeg skilpadder. Med snorkel og kamera hopper jeg til sjøs og får utrolig fine klipp av flere grasiøse skilpadder. De beiter på bunnen og går opp etter luft av og til. Selv med avstand på under en meter blir de ikke skremt, her er det mange som titter og det er de nok vant til.

Elegant i sjøen

Elegant i sjøen

På land om kvelden nytes en kald drikk til solnedgangen, senere blir det tromme og danseoppvisning med høy karibisk faktor.

Karibiske rytmer, mange viste sine dansekunster

Karibiske rytmer, mange viste sine dansekunster

Mandag 30. november

Natten har vært urolig på grunn av vind, det høres og merkes godt i båten. Videre til Deshaies går vi langs kysten, det er en fin liten by med kirke. Så godt som alle små steder har en kirke og klokka blir flittig brukt. Første gang kl 06. Like så er det med haner, alle steder har mange haner og de begynner klokka fire! I den fine guideboka ombord står det mange detaljer om alle steder. Her var det anbefalt en frisør til og med. Det kunne passet godt nå, men den var selvfølgelig stengt på mandager.

Kairos ankommer en ny perle i Karibien

Kairos ankommer en ny perle i Karibien

Fortsatt er det veldig varmt og hele laget finner et spisested ved havet med wi-fi. Der sitter vi med nesa i skjermen mens strømmen kommer og går hele kvelden, men god mat får vi servert alikevel.

Å som sola steiker, men ingen klager!

Å som sola steiker, men ingen klager!

Om kvelden blir det vist film på båten. Noen glimt fra mitt GoPro kamera med undervanns sener med fisk og skilpadder, fra fossen vi svømte i og fra båten når vi dro opp den store Doradoen. Morsomt!