Nye opplevelser

Torsdag 10.

Anguilla og Road bay en perle av et lite sted med hvit sand. Vi tar en enkel lunch på en liten kafe på stranda. Kverldens middag blir på båten med egen fangst som basis. Tre middels store fisk ble dratt inn. To av dem lignet veldig på makrell, den tredje en liten snapper. Fatimeh og jeg står for tilbereding, og jeg plukker opp noen nyttige tips og triks om matlaging.

Bysse og salong

Bysse og salong

Fredag 11.

Etter rutinen er morgenmøte kl 0800. I dag ble jeg vekket 0830, det sømmer seg ikke for en «1.styrmann»! Neste stopp blir Sandy island, dette er en glitrende sandhaug med palmer på og ser fortryllende ut i solskinnet. Når dinghyen vår er på vei inn blir vi opplyst at øya er bortbestilt! Privat selskap – bryllup, ingen adgang. Ok, bare å dra videre. Pricly Pear Cays viser seg å være selve paradiset. Hvit strand, palmer, turkis hav, bar, restaurant og vi var faktisk nesten helt alene der! I boka står det; «many sailors dream of paradise» Så sant, så sant..

Men så begynner det. På vei tilbake til båten et godt stykke fra land i ganske store bølger, ryker bensinslangen til påhengsmotoren. Noen blir ganske engstelig, men vi padler oss mot land. Jeg har Imidlertid med ny Leatherman og starter med utbedring. Kort etter er besinslangen på plass og vi kommer oss trygt om bord (selv om bensintanken viste emty !) Og så skal vi ut på den første nattseiling. Alle er spente og noen grugleder seg. Det starter på verst tenkelige måte. Vi har kjørt over noe fiskeredskap og tau og ting henger etter båten. Propellen! Tauet er på vei inn. Vi slår av maskinen så raskt som råd. Jeg hopper i vannet og går ned med kniv og maske og finner tau rundt propellen, men ikke surret inn. Det er bare å dra det ut..heldigvis.

Så får vi rødt lys på panelet for den ene motoren, det viser overoppheting, og det var motoren som hadde tauet på propellakselen. Det var som… Vi må slå av og sjekke, finner ikke noe galt, men tør ikke bruke den. Dermed går vi hele natten med en motor. Vind har vi ikke som hjelper oss noe særlig. Stjernenatten derimot, er magisk. Det blir lite soving, dette må oppleves!

Vi ankommer Virgin Gorda tidlig morgen. Dette er British Virgin Islands (BVI), den tredje største etter Tortola og Anegada. Men BVI består av en rekke mindre øyer som Necker, (som forøvrig eies av Rickhard Branson, stifter og eier av Virgin), Norman, Dead Chesat, Peter og mange flere.

Inn til Sopers hole

Inn til Sopers hole

På Virgin Gorda er det Nasjonalpark med mange fine stier og veier som prøves. Det er spor etter en norsk investor her, noen laftehus med utskjeringer skiller seg klart ut! Historien sier at Colombus døpte øya på sin andre reise i 1493. Saba Rock heter en miniatyr øy, der et hotell og en restaurant fyller hele området. Noen trivdes usedvanlig godt der!

Søndag går vi ut Gorda Sound, er innom hovedbyen Spanish town og handler litt, før kursen settes mot Peter island. Her er også norske spor. Thorolf Smedvik var investor og utbygger her på 60 tallet. Vi går til Deadmans bay, et fantastisk sted akkurat som på postkort.

Palmesus på stranda

Palmesus på stranda

For meg blir det litt deadphone bay! I det jeg skal hoppe i sjøen rett før stranda på vei inn med dinghyen, faller jeg og hele meg går i vannet med telefonen i lomma. Saltvann og elektronikk går ikke sammen. Telefonen døde sakte men sikkert. Ok, den er bare en ting, men mange bilder som ikke er overført og hundre (vis) kontakter er borte. Før jeg reiste fra Norge, med mine grundige forberedelser, skaffet jeg meg også en vanntett sekk for slikt bruk. Den lå urørt på båten den! På land var det dyrt, tror faktisk det overgår norske priser med for eksempel 16 US dollar for en drink. Vi spiste alikevel på en fornem restaurant, der vi ikke helt matchet de andre gjesters kleskode, men vi koste oss.

 

Perfekt!

Perfekt!

Gustav tar en nap-Selda titter

Gustav tar en nap-Selda titter

Dagen etter ble det bading, snorkling og Gustav prøvde vindsurfing. Utpå dagen er Tortola målet. Tur tre nærmer seg slutten og dette er den siste øya for denne besetningen. Tortola, altså den største av disse øyene med sine ca 23000 innbygere. Først skal vi til Trellis bay på Beef island like ved. Der skal vi møte den nye kapteinen Nils, som tar over etter Kjell.

To kapteiner

To kapteiner

Etter en lunsj sammen, skal en av medseilerne mønstre av. Det kan være forskjellige forventninger og ønsker for turen som ikke alltid blir oppfylt, det er viktig å sette seg inn i avtalen som er inngått og lese tilsendte domumenter. Man er avhengig i at alle bidrar og følger visse regler for at turen skal bli bra for alle.
Tirsdag 15.

Kaptein Nils skal bli kjent med båten og vi seiler langs kysten mot West end og Sopers hole. Her termineres turen og Kjell, Selda, Gustav og jeg skal mønstre av. Der er bare det at jeg har bestilt hotel på St. Homas fra i morgen! Ikke noe problem, jeg blir på båten en natt til. Dermed kjører jeg de tre andre til ferja til St. Thomas. Det blir et styr med bilettkjøpet fordi dette er inn i USA! Mange papirer og dokumenter må vises og omsider går det. Jeg gruer meg til i morgen, fordi jeg fortsatt ikke har noe hjemreisedokument!

Sånn kan man ha det!

Sånn kan man ha det!

Onsdag 16.

Pakking og vasking av lugar og dekk. Litt rart at det er slutt. Jeg reiste hjemmefra 24. oktober, kom til Trinidad 1. november og startet seilturen med Kairos 6. november. Det er ganske lenge og jeg har funnet meg godt til rette. Mange utbedringer og reparasjoner har jeg vært med på om bord, og det har bare vært positivt, jeg liker aktivitet. Jeg har møtt mange hyggelige og interessante mennesker, sett og opplevd utrolig mye. Uten dagboka har jeg ikke en sjans til å huske alt. Bilettkjøpet? Jo et godt tips fra en annen pasasjer var, kjøp tur-retur så slipper du alle spørsmål! Så ble gjort og det uten noen problemer…helt til jeg kom til St. Thomas! US custom skal man ikke tulle med, noe jeg absolutt heller ikke ville, men det var ikke måte på studering av passet med alle stempler og konferering med andre kollegaer. «Er det noe problem» prøvde jeg. «Har du ikke vært hjemme siden New Orleans? Nei, det er langt dit. Hmm, da må du søke visum. Ehh jeg har ESTA. Ja, nettopp, det holder ikke for så langt opphold. Jeg har vært utenfor USA ganske lenge. Det hjelper ikke» Jeg kan ikke disse reglene og jeg ville ikke diskutere, heller ikke søke visum. Da var svaret at jeg måtte ut av USA 21. Januar! Ok, så røk planen om å seile hele januar, men det passer da å hoppe av Nelly II den 17. januar.

Nå bor jeg på et Guest house midt i Charlotte Amalie på St. Thomas. Her blir jeg til 31. desember da turen går til Guadeloupe med fly. Der møter jeg Nelly II den 3. januar.

Da gjenstår bare å ønske GOD JUL !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s