Siste etappe

Siste etappe
Lørdag 16. januar ble det flytur til San Juan, Puerto Rico med JetBlue airways. Siden Norwegian har startet direkteflygning til Oslo derfra er det en lettvint måte å komme hjem på. Søndag er dagen de flyr, derfor ble det et døgn her også på Villa Verde inn.

På vei til festival San Juan

På vei til festival San Juan

Tiden måtte benyttes godt, så søndag formiddag spurte jeg i resepsjonen om buss til gamlebyen som skal være verdt et besøk. «Ingen busser i dag» var svaret. Ok, jeg begynte å gå, men det var veeldig langt sa de. På en busstopp et stykke fra hotellet sto det en del mennesker. «Når går bussen» spurte jeg og fikk ikke særlig til svar. Så fortalte jeg hva resepsjonisten hadde sagt og de begynte å ringe rundt. Hm, ingen buss, da ble en minibusstaxi stanset og den ble mer en fullbooket. Vi satt tett og praten gikk om at festivalen ble stor, det var årets festivaldag og minst 500.000 menesker var ventet. Alle busser ble brukt i festivaltrafikk. Dette var stort! Vi gikk av lenge før vi kom frem, for trafikken rikket seg ikke.

Festival i gamlebyen

Festival i gamlebyen

Inne i gamlebyen gikk en stor strøm av folk i samme retning, så jeg fulgte bare på. Det var boder, musikk, servering og mennesker over alt. Som før fulgte jeg lyden av musikk og kom til en amfi med masse folk på en scene og lydprøvene var i gang. Der ble jeg til de dro i gang, og for en lyd, for et band og for en (ei) vokalist. Dette var så bra at jeg glemte klokka litt. Det var ikke så bra for jeg skulle jo rekke fly klokka seks.

STOR festival og GREAT music!

STOR festival og GREAT Music!

Meneskemassene var tette og vanskelige å forsere i de trange gatene. Ikke viste jeg hvor jeg var eller hvor jeg skulle gå, men det gikk fint det også. Med hjelp av en hyggelig drosjesjåfør, som nok tjente sin månedslønn den dagen, kjørte meg til døra.

Mye folk!

Mye folk!

Åtte timer og førtifem minutter etter avgang var jeg på Gardermoen. Der sto min yngste datter Helena og svoger Jan Erik og ventet. Helena med norsk flagg kastet seg om halsen min og felte en tåre. For en velkomst!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s