Mot Guadeloupe

Kamp to mot en, vi vant!

Kamp to mot en, vi vant!

Mot Guadeloupe

Fredag 26.

Lenger nord ankrer vi i Prince Rupert bay. Silje, Gina, Arild og jeg drar på tur med dinghyen og går skogtur fra Fort Shirley. Jeg har vært heldig og får følge av Gina på løpeturen tilbake. Litt senere forflyttes båten til Douglas bay der det snorkles ved klippene.

På seilasen fiskes det igjen og den største Doradoen vi har sett, blir tauet ombord av Arild og meg. Dette blir deilig middag i flere omganger.

Såå stor!

Såå stor!

Lørdag 27.

Vi stanser på det som kalles Les Saintes, flere små øyer sør for Guadeloupe. Vi ankrer ved Terre-De-Haut og byen Le Bourg. En veldig koselig og veldig fransk by med smågater og små spisesteder langs sjøen. Beordring om rekognosering tar jeg gjerne med joggesko. Finner en fin strand og er oppom Fort Napoleon. Underveis kommer jeg forbi en fin stadion der det er skolestevne, men jeg får startforbud. Kommer ikke inn!

Skolebarn på vei fra stevne på stadioen

Skolebarn på vei fra stevne på stadioen

Senere går noen på stranda, noen leier kajakk og noen blir sittende på puben..ganske lenge! Siljes bursdag feires ombord. Festen var ikke slutt, det var kake igjen!

Kake igjen, men begrenset med bokstavlys!

Kake igjen, men begrenset med bokstavlys!

Bursdagsjentene..

Bursdagsjentene..

Dominica

Dominica, 25. november

Morgenbad halv sju, helt sjukt for et B-menneske, men det begynner å bli en vane. Rosau, hovedstaden på Dominica er dit vi skal i dag. Fiskerlykken har vært laber en stund, men plutselig hogger det til. Det ser ut til å være en pen Dorado igjen. 20 meter fra båten slår den på en bølgetopp og og blir borte. Pokker! Det viser seg at kroken som ble brukt manglet mothaker, det måtte ha vært noen «fang og slipp»folk som har brukt sånn redskap.

Byen er overraskende stor og fin. Noen gjør innkjøp, mens andre bestiller tur til i morgen. Denne fine øya må utforskes. Det blir tidlig kvelden for meg etter så tidlig vekking.

Rosau

Rosau

Torsdag 26.

Selvsagt opp kl 06, skulle bare mangle. Vi skal jo ut på tur skipper Kjell, Gina, Arild og jeg. Vi får egen sjåfør og guide akkurat som bestilt. Trafalgar waterfall har vi lest om og dit drar vi først.

Trafalgar waterfalls

Trafalgar waterfalls

Så går vi en tur i en frodig, veldig grønn regnskog, frem til et ferskvann høyt oppe i fjellene. Det er vanskelig å beskrive regnskogen og alle plantene, men magisk og flott er det. Siste post på programmer er absolutt det mest spektakulære. Vi hørte om en svømmetur med flytevest i kaldt vann. Ikke så spennende det vel? Jo, alle måtte ha vest og en guide med. Nja, kaldere enn sjøen, men ikke ille. Innover i en grotte bar det med tre av oss, den unge guiden forran. Følg med, hold venstre sa han og gjett om vi møtte motstand. Det strømmet fra en foss så det var med nød og neppe Arild og jeg kom oss over. Dette var bare begynnelsen og jeg var livredd for å miste mitt actionkamera som jeg holdt i en hånd.

Frodig regnskog

Frodig regnskog

Vi skulle forsere en stri foss ved å klatre opp og mot den, med litt hjelp gikk det også, men så da? Vel oppe fikk vi beskjed om at vi måtte hoppe tilbake over fossen og ned i den lille kulpen! Heldigvis holdt noen kamerat og jeg hoppet. Gikk bra det og! Så var det bare å la seg flyte med strømmen ut igjen. Takk og pris for at jeg hadde svømmebelte!

Vår sjåfør førte oss til et bakeri på hjemveien, for vi skulle feire bursdag. Astrid i dag, Silje i morgen. Det ble middag, kake og caribbean coffee på båten den kvelden.

Kulpen før svømmeturen inn i lagunen og fossen

Kulpen før svømmeturen inn i lagunen og fossen

Bursdag med kake, lys og Caribbean coffee

Bursdag med kake, lys og Caribbean coffee

Tur II

Fiskesnøreutfordring

Fiskesnøreutfordring

Tur II (mandag 23.november)

Nordover langs kysten av Martinique etter morgenbad og frokost. Vi har bakvind og det er ikke gunstig for oss, men vi tar det med ro, live easy har vi lært. Det blir et svare strev med den nye fiskesena som skal på snella. Vi vet jo at fiskesene lever sitt eget liv og det slo til for fullt. Opptil 8 hender var i arbeid for å få opp flokene og etter laang tid fikk vi endelig ut snøret.

Vi var innom et sted som heter Les Anses-D’Arlet. Snorkler litt, går i «byen» og finner en strand kafé som har øl med Tequila smak!

 

Øl med tequila smak

Øl med tequila smak

Silje og jeg står for kveldens middag. Selvsagt ute på dekk med solnedgangen.

Tirsdag 24.

Det er rart (for meg) hvor tidlig dagen starter! Kl 6 er det opp og ut. Gina; Arild og jeg går tur, det spreke paret drar i gang bakkedrag til og med, men det blir mest gåing i den steinete stien. Før klokka er ti har vi kastet anker. På veien passerer vi Fort De France, hovedstaden. Vi går til St. Pierre, et koselig lite sted med et bitte lite rev, men det er det beste så langt. Som å svømme i et akvarium! Jeg må lade litt på GoProen og har forhåpentligvis fanget noe av det beste på film.

Kravet for kveldens middag på land er WI-FI! Når gjengen setter seg ned for en matbit er alle opptatt av nettet, nyheter, mailer og Face book er så viktig, men når maten kommer på bordet er det ikke «lov å sørfe».

WI-FI er viktig

WI-FI er viktig

 

Hei! Se opp litt da..

Hei! Se opp litt da..

Martinique

19. november

En ny fin overfart mot den siste stop på tur I Martinqe. Lite vind, men seiling i bedagelig tempo, kun vind å høre. Fiskesnøret er ute, men ingen fangs i dag. Tvertimot glemte «storfisker’n» å sveive inn når vi skulle ankre opp i Le Marin. Opptatt med ankring hørte vi en smell, dermed satt 70 meter grovt snøre rundt propellen. Å takk skal du ha! Alex og jeg ned med kniver og dykkermasker, kuttet og dro så vi ble bleke, men det gikk bra.

Kvelden på en god (og dyr) tapasrestaurant med levende musikk og dans, ble en fin avslutning på denne første etappen.

Nydelig tapas

Nydelig tapas

 

Torild med drink!

Torild med drink!

20. november

Etter å ha tatt farvel med våre tre medseilere var skipper Kjell og jeg alene igjen på båten.
Mine ambisjoner om en løpetur blir gjennomført på en trafikkfarlig asfaltvei i noen og tredve grader, ikke så veldig mye å anbefale. Belønningen er å stupe i havet etterpå!

 

21. november

Min første hårvask på to uker etter kun saltvann tar litt tid, men vi skal jo spare på ferskvannet!
Ellers blir det rengjøring, sengeskift og rydding i verktøykassene.
Kjell og jeg gjør innkjøp av nytt fiskeutstyr, drill og verktøy, klart gutter må ha drill, men det kunne gått helt galt! Vi skal ordne lazy baggen (det er trekket som hovedseilet heises ned i) og jeg jobber i masta med nye fester. Den nye drillen er med meg opp og faller ut av en lomme på klatreutstyret, deiser ned på øvre dekk, derfra ned på nedre dekk, ut mot ripa og blir hengende på en trelist helt ytterst. Jeg skriker og Kjell kaster seg etter og redder drillen som var brukt i 10 minutter. Puh, nære på gitt!

En travel marina

En travel marina

De første nye gjestene ankommer, Gina og Arild fra Halden.
En koselig kveldsmat og hyggelig prat avslutter dagen.

Søndag 22.

Stor innkjøp på «supern», her er den virkelig stor og mangfoldig.
Jeg reparer et lys i masta og de siste gjester ankommer. Jørn fra Kongsberg og Silje og Astrid fra Stavanger. Vi reiser ut fra en overfylt marina med dårlig badevann, til St Anne der det er deilig vann og en nydelig solnedgang.

 

 

St.Lucia

Tirsdag 17.

Snorkling etter frokost og morgenbad i Pitons. Det er veldig fint rett ved båten og jeg filmer under vann igjen, nå med kamera godt festet! Jeg må snart få satt sammen noen klipp og lagt ut. Selvsagt skal vi videre nordover langs kysten, målet er Marigot bay. Jo lenger nord, jo mer «sivilisert» kan man si. Litt større forhold, større hus og butikker og mer turister. Det er store kontraster på vår reise og det er mer interessant og spennende med de små enkle stedene enn de store turistsentre.

 

En fortreffelig lunsj på indisk restaurant med smilende servitriser der vi tok en hel A4 side med retter og fikk smaksopplevelser som huskes. Så mette ble vi at det ble kun havregryn til kvelds!

Nydelig utsikt fra lunsjstedet

Nydelig utsikt fra lunsjstedet

Onsdag 18.

Dagene går så fort og første tur nærmer seg slutten, bare Martinique igjen. Men først etter vanlig prosedyre på vei til Rodney bay helt nord på St.Lucia. Vi passert Queen Elisabeth II og så også andre krus båter. Tydelig at vi er i turiststrømmen.

Dronningen

Dronningen

Etter fylling av vann og diesel på havna er det ankring lenger ute. Jeg må i vannet! Varmen er fortsatt uvant og det er rart at det beste stedet er i skyggen med våt trøye! Jeg går allikevel en tur i området utpå dagen, her er det enda større hus, båter og kjøpesenter. Ingen av delene har vært noe savn så langt. Veien var stengt lenger fremme og et uvær hadde tatt med seg deler av den ble fortalt. Tro om det var det samme uværet vi hadde? Har var det uansett veldig mange «men at work»

Men at work!

Men at work!

Kveldens middag på båten sto jeg for, både med fangsten og tilbereding.

Innsjekk/utsjekk

Innsjekk/utsjekk

Mandag 16. november.

Grytidlig avgårde i bra vær og vi skal til Chateaubelair for å sjekke ut fra St Vincent. Dette med inn og utsjekking kan være et pes, men det er strengt og helt nødvendig for å tilfredsstille myndighetene i øystatene. Vi ville være på kontoret kl 08 når det åpnet..trodde vi. Han har reist til byen og kommer antagelig ved ti tiden, var beskjeden vi fikk fra en dame bak en gardin i et privathus. Vente, eller? Her er tiden et unøyaktig begrep, de har liksom nok av den her, live easy! Vi dro tilbake til Wallillabou og ville sjekke ut der. «Ingen her før kl 5 i kveld», men noen ringte og sa at nå var vår mann på plass i Chateaubelair. Med skjemautfylling der i tre ex og stempel, trengte vi bare pass- sjekk og stempel fra politiet før alt var greit. Det tok nok bare en drøy time! Jeg må innrømme at jeg blir litt nervøs når politibetjenten spør sin kollega og lurer på om dato i passer er riktig og om alle stempler er gyldige. Ok, endelig på vei til St.Lucia. Skal vi rekke det før mørket kommer kl 6 må vi ha medvind!

Storfisker'n

Storfisker’n

Nå har fisking fra båten blitt en rutine for meg og ganske morsom. På denne overfarten dro jeg i land to. En Baracuda og en Bar jack (tror vi). Dermed ble det fiskemiddag med hvitvin til når vi kom fram til Pitons. Pitons er et kjent landemerke, to høye fjelltopper stikker opp fra havet, Grand Piton (798m) og Petit Piton (736m).

De kjente landemerker Pitons

De kjente landemerker Pitons

St Vincent

På vei inn til ny "bay"

På vei inn til ny «bay»

St. Vincent

Som vanlig tidlig opp, morgenbad fra båten og litt frokost. Det har blitt noen rutiner nå. Dagens overfart mot St Vincent var pen og rolig. Vi så flyvefisk og andre seilbåter, ellers bare bølger og vindsus fra havet.

Fin og frodig natur

Fin og frodig natur

Jodda..

Jodda..

Vi ankret opp ved et lite sted med fine rev, tok dinkhyen ut og ankret opp den. Verden under havet åpenbarte seg igjen. Jeg blir aldri mett av å se livet under vann, særlig også når jeg kan filme det. En nifs episode var da jeg gikk raskt ned mot bunnen for å forfølge en fargerik fisk. Plutselig var det hodefestede GoPro kamerat borte, jeg ropte Å nei, under vann da jeg ikke så det noe sted.Etter panisk snuing frem og tilbake fikk jeg øye på det på havets bunn, det var lang ned, men jeg måtte ha tak i det. Opp etter luft og full speed ned mot bunnen. Jeg nådde det og jublet.

Wallilabu bay var neste stopp, et ordentlig sjørøversted som fortsatt levde på at det var et innspillingssted for Pirates of the Caribbean. Nedslitt og lite attraktivt, men etter en liten rundtur og en øl på havne var det helt greit. Kveldens middag tok vi om bord.

Velkommen!

Velkommen!

Sånn kunne det også ha gått på sjørøverøya!

Sånn kunne det også ha gått på sjørøverøya!

Fredag den trettende

Ny dag, Fredag den trettende!

En fantastisk fin overfart til Bequia og Port Elisabeth. Passe vind for begge seil, rolig sjø og for det meste sol. Alle «mann» på dekk. Den som ville kunne sitte ved roret. Det er en god følelse og beherske skuta, den adlyder det minste utslag på roret og trimming av seilene. En katamaran er ikke som en enkjøls seilbåt. Den er roligere, stødigere i den forstand at den krenger lite, mer komfortabel og det er mye plass. I følge kaptein Kjell er det mer hytte på sjøen enn en en fullblods enkjøls seilbåt.

Kapteinen og hjelpere

Kapteinen og hjelpere

Port Elisabeth så fin ut på avstand og ga også et godt inntrykk når vi dro inn for å handle, etter litt reparasjon og bading fra båten. En god del fine hus i åskanten, sikkert amerikanerne mente vi. I land fant vi et supermarked med det best utvalg hittil. Nå sier ikke det all verden, men vi synes det var bra. En trivelig restaurant ved sjøkanten serverte gode retter og hadde veldig høflige, unge servitører.

Herlig restaurant ved sjøkanten

Herlig restaurant ved sjøkanten

Det samme kunne ikke sies om båtbutikken vi var innom for å skaffe noe utstyr og deler. En sliten gammel franskmann svarte utsolgt, har ikke, på det meste. Flyttet nesten ikke på bena når vi lette etter sakene. Han hadde egentlig stengt sa han. Ville nok heller ha vært hjem hos kjærringa han!

En ny fin dag i Karibien avsluttes med en prat i salongen ute i stjernenatten.

Lørdagen startet med vannfylling på brygga. Vann til båten er nesten like dyrt som bensin her! Vi kom i prat med ei som jobbet i butikk og spurte litt om priser. Vi synes jo det er dyrt her, et brød koster for eksempel 30 kroner! Nei, vi kan ikke kjøpe det vi vil i butikken sa hun, vi dyrker en del selv og «we live easy» som hun sa. Alle har planter, også marihuana som også hun brukte daglig til morgenkaffe’n. Hennes månedslønn var 700 EC (East caribbean dollar)som er ca 2100 kroner.

Det er herlig, men skyggen er god å ha!

Det er herlig, men skyggen er god å ha!

Ellers vandring i byen, lunsj og bading. Litt løping i sanda og tilbake til båten for skift, det er tross alt lørdag kveld og skjorta må på. Aldri er det en tanke at man må ha med genser eller jakke på kveldsturen, det er mer enn varmt nok hele døgnet. En flott solnedgang og en trivelig restaurant gjorde dagen helt utmerket.

Tobago Cays

 

Tobago Cays

Er dette paradis? Det ligner ut fra mine begrep! Fra bøya der Kairos er fortøyd ser vi palmer, sandstrender og små øyer med frodige vekster. Og i dag er sola på plass så nesa blir rød! Etter frokost tar vi dinghy’en, ja det er det internationalet navnet på gummibåten som alle seilere har bakpå, inn på sandstranda.

Bading og soling og etter hvert går dinghyen ut på noen rev der det også er bøyer. Sterke strømmer i vannet og man på passe seg for ikke å bli slengt inn mot revene som bare er en halv meter under overflaten noen steder. En undervannsverden med rev og mye forskjellig fisk over alt. For første gang fester jeg action kamera på hodet over dykkermasken og prøver å filme under vann. Vi får vel se om det ble noe? Vi lette også etter skilpadder, men så ingen før vi kom tilbake til båten, de kom to stykker opp for å trekke luft. Forsøket med å hoppe i sjøen med kamera for å forevige de to var fåfengt, de dykket før jeg traff overflata.

Kveldsstemning fra middagsbordet

Kveldsstemning fra middagsbordet

Litt service på båten var ettermiddags syssel, det er alltid noe, så var det nok sol for i dag. Kun et par dukk i havet fra båten for å kjøle seg ned.

Kveld rammet inn av hvaltenner

Kveld rammet inn av hvaltenner

Nye øyer

Tirsdag 10.november

Union island og Clifton bay var neste mål. Litt grått og regn ved starten og det fortsatte. Med vind rett imot ble kun forseilet brukt. Dette er veldig enkelt å sette med ut og inn rulling. Nytt fiskesnøre ble også lagt ut etter båten, men kun alger og tang på kroken nå. Clifton var liten og rolig, vi handlet og spiste lunch på et bra sted. I grønnsakboden ble det røket noe helt annet enn tobak, og dette er et problem fore mange øystater. Utstrakt bruk av narkotika og tilsvarende kriminalitet. Vi tok ut mer east caribben dollar i minibanken og forlot havna. Prisnivået på mat både i butikk og retaurant er høyt, selv vi fra rike Norge stusset på dette. Hvordan har de stedboende råd, er det en annen pris for turister? Det er nok lite sansynlig, men litt merkelig.

Utpå ettermiddagen kom vi til Salt wistle bay på den lille øya Mayreau, endelig palmer og sandstrand!

Palmer og strand, akkurat som bestilt!

Palmer og strand, akkurat som bestilt!

Onsdag 11.november

Torild, Kjell og jeg gåt tur over øya, bratt opp og bratt ned på andre siden. På toppen titter vi inn i en gammel fin kirke. Veien er betongbelagt og ikke mer enn 5 km tilsammen. Der står alikevel en taxi og venter og flere varebiler er på farten. Hus og omgivelser er nok veldig typiske, det samme er alle løshundene. Butikker og barer er det over alt, geiter har de fleste og alle mennesker hilser og er hyggelige

Alle hadde geit i hagen

Alle hadde geit i hagen

. Vi må bade på «vår» strand når sola steiker og kun palmene gir skygge. Etter en dupp på

Legg merke til reklamen!

Legg merke til reklamen!

stranda blir det løpetur på meg. Underveis må jeg spørre om veien og treffer på en ung, hyggelig og kunnskapsrik mann langt inne i bushen. «Hvor er du fra» spør han. «Et land lang borte i Europa» sier jeg fordi mange har ikke hørt om Norge. Han gir seg ikke, og når han får høre det kommer det Håkon den sjuende, til England under krigen, Quisling, Hitler, skyting på øya 22.juli og mye mer. Mild sagt overraskende. Vi utveksler navn og mer og han vil treffe meg senere. Det gjør vi. Han kommer som avtalt på vår middagsrestaurant om kvelden og hilser på alle. En virkelig begavet fyr!

OH YES...

OH YES…

På hjemvein er vi innom «Rastafari Bob Marly» bar. Verten er mye mer bedugget en vi har tenkt å bli og en etter hvert kjent eim er ikke til å ta feil av.

Uvær

Mandag 9.11.2015

Overfarten fra Grenada til Carriacou skulle bli noe uforglemmelig. Det var grått og regn ved start tidlig morgen. Etter en time så vi mørke skyer i horisonten, vi trodde det skulle dra seg unna. Både hovedseil og forseil ble satt og farten økte. Plutselig kom regnet, kraftig og hardt, vinden økte brått, seil måtte fires. Uten sikt, regn som stakk som nåler, kursen endres og kun en mann med erfaring ombord. Eieren og datter hadde forlatt oss for å reise hjemover, så kun den erfarne kaptein Kjell var til å stole på. Vi var alle uten panikk og gjorde det vi måtte, men litt angst var å se i de fleste.

Klarer ikke gjengi hvordan det virkelig var!

Klarer ikke gjengi hvordan det virkelig var!

Det å være på dekk i t-trøye og shorts i nesten 60 knop vind med regn og vanvittige bølger og forsøke å gjøre nytte for seg som medseiler var tøft. Aldri har jeg vært så våt så lenge med klær på. Etter hvert ble bølgene større, men ikke så bråe og jeg satt selv til rors med nesten full kontroll. Nå var det som sjømann man kjente naturkreftene. I følge skalaen er denne vinden «farlig storm» og skalaen går ikke så mye lenger. En ny erfaring!

Vell i havn i Tyrell bay ble det butikktur med lettbåten og besøk i tre små «supermarked» for å finne det nødvendigste. Det ble en løpetur langs stranda, med diverse tilrop, og det ble hummermiddag med hvitvin. En lokal selger kom med tilbud om ferdig grillet hummer til en billig penge. Vi kunne ikke motstå det.

Vi kom sent avgårde fra Trinidad fordi imigration kontoret er enten maktsjuke eller infame! Først dro eier og de 3 nye gjestene til kontoret. Nå måtte lettbåten brukes fordi vi lå på anker. Påhenger’n var selvsagt på verksted akkurat nå, så det måtte padles/roes. Alex kom i retur, alle pass måtte leveres inn på ny, så vi sendtre med våre pass. Tiden gikk, så kom Torkil med gummibåten og sa alle måtte møte opp fordi dama (ei annen enn sist) ikke hadde sett oss! Etter mye om og menn, vi rakk både en øl, kafebesøk og handling på taksfri, var papirene var klare.

Nå kunne vi endelig lette anker. For en befrielse! Det ble ikke lange turen fordi mørket kom. Vi fant en fin bukt, ankret opp der sammen med noen andre båter og stupte i sjøen. Makan! Jeg har ikke varmere vann i badekaret. Morild og lyn i det fjerne gjorde kvelden magisk. Når den så ble avsluttet med vår første middag om bord var alt perfekt.

Så fint kan det være

Så fint kan det være

0555 dagen etter var båten klar for avgang mot Grenada, vi hadde mange timer foran oss. Det var utrolig fine forhold, passe med vind og bølger. Selv om noen lå sjøsyke hadde jeg det som plummen i egget. Vi fikk følge med en en flokk delfiner under veis, de har ingen problemer med vår fart på 6-8 knop og bare koste seg til våre tilrop. Jeg gjorde klar en fiskestang med svær snelle beregnet på noe mer enn sild. Etter en god stund ser jeg dirring i stange og begynner å sveive. Det var tungt og det var langt snøre. Plutselig spretter det og glinser i overflata, jeg har fått fisk! En Dorado på 5-6 kilo hales ombord og slåes i hode med en planke så blodspruten står. Det ble festmiddag med hvitvin til kvelds. Når jeg sitter og ser utover sjøen i timer, føler jeg meg i ett med naturen. Bølgenes bevegelse og vinden som drivkraft, det er sjelefred. Mange tanker kommer og jeg føler meg overbevist om at vårt opphav var havet. Etter 11 timers seilas fant vi en bøye i Prikley bay.

Stolt fisker

Stolt fisker

Grenada skulle utforskes. Natali, Alex, Turid og jeg fikk tak i en kjentmann med minibuss som kjørte oss rundt på øya. Målet var Seven Waterfals og regnskogvandring. Tropisk regnskog med alskens frukt, bær og krydderplanter så vi, kom så til et fossefall der djerve unge menn viste seg frem, hoppet over fossen og ned i juvet. Vi nøyde oss med å svømme i kulpen. Herlig! På tilbaketuren ble det frukthandling, vi viste knapt hva vi kjøpte, men eksotisk frukt må prøves, pluss, vandring i en søndagsstille hovedstad St. George’s. Byens eneste åpne restaurant bød på rikelig og god mat. Vår mann kjørte oss til marinaen der kaptein Kjell ventet med gummibåten. Det hadd blitt så mørkt av vi lette en stund etter moderskipet enda himmelen badet i lynglimt. Det ble en tidlig kveld etter en lang og innholdsrik dag på Grenada.

Badekulpen i regnskogen

Badekulpen i regnskogen

Grenada

Grenada

Sjøsetting

Gårsdagen ble brukt til sjøsetting. Dyktige folk bukserte den 15 tonn og 44 fot lange båten sikkert ned i vannet. Det var fint å se den på sjøen.

Klar for sjøsetting

Klar for sjøsetting

 

Endelig i vannet

Endelig i vannet

I løpet av dagen kom også de tre siste gjestene, et par fra Russland boende i Bergen i mange år og en dame fra Oslo boende i Krogstadelva. Nå er vi 7 personer i alt. Straks er vi klare for å starte på ferden, ruta blir litt til under veis avhengig av vind og ønskeplasser. Kapteinen og eier av båten er veldig kjente i området.

Været har vært variert. En kraftig byge hver ettermiddag og varmt hele døgnet. Rundt omkring 30 på dagtid og «kjølige» 25 om kvelden huffameg!

 

 

Klargjøring

Måtte bare prøve roret

Måtte bare prøve roret

I dag har eier Torkil og kaptein Kjell kommet. Jeg hadde egentlig leid sykkel og skulle dra på strandtur, men vi måtte på imigration kontroll.. igjen. Noe jeg hadde glemt som nok ble nevnt på flyplassen. Alle som skal ut med båt herfra må melde seg, det er litt strengt her visstnok.

På det kontoret var det lang lunsj når vi kom, og når vi endelig kom innenfor ble mitt sykkelantrekk påpekt, særlig buksa var uanstendig og ikke respektabel nok! I tillegg hadde jeg kommet en dag for sent. Utvisning?  Med mange papirer fra eier og kaptein og good tid gikk det bra for alle.  Resten av dagen har gått med til klargjøring av seil og utstyr. I morgen er det sjøsetting og fredag drar vi ut.

Eier og kaptein klargjør seil

Eier og kaptein klargjør seil

 

Trinidad II

Katamaranen Kyros klargjøres

Katamaranen Kairos klargjøres

Etter en «sliten» natt gikk jeg et lite stykke langsveien og fant Powerboats. Det er en slipp, verksteder, kontor, butikk, bar OG utleieleiligheter. Den som hadde visst det!

Tanken var jo og ligge i båten, men der jobbes det og det var veldig varmt. Jeg traff noen hyggelige damer på kontoret og de viste meg leilighetene med havutsikt og balkong. Ikke så vanskelig valg.

Båten Kairos blir snart klar, kaptein Torkil kommer snart og resten av gjestene også.
NÅ er det bra!

Utsikt fra balkongen

Utsikt fra balkongen