St.Thomas

Saint Thomas

Øya var i sin tid en dansk–norsk koloni, som en del av Danske Vestindia. I 1917 kjøpte USA øya av danskene.

St.Thomas

St.Thomas

Jeg ankom Midtown guesthouse 16. desember. Dette etablissement kan man kalle greit nok! Et helt ok rom og seng, greit bad og en stor balkong rett utenfor. Her skulle jeg altså bo ut året. Det er lenge og hva skulle jeg bruke tiden til? Etter en lang periode på Kairos med folk tett på hele tiden og alltid noe å gjøre skulle jeg jammen kose meg med egentid og ikke gjøre særlig mye.

De 99 trinn

De 99 trinn

Jeg merket de første dagene at dette var veldig greit, jeg hadde ikke behov for verken bading, soling eller sandstrender. Min dose av dette den siste måneden hadde blitt stor nok. Jeg kunne skrive blogg og dagbok, lese bok og medbragte magasiner, sitte i parken, gå i og utenfor byen og trene. Jeg klarte både litt styrketrening og sporadisk løping under veis, så da skulle jeg jammen klare det nå. Løping annen hver dag er bestemt!

Blomsterdamer i parken

Blomsterdamer i parken

Varsku her!

Varsku her!

Hovedgata i Charlotte Amalie er full av gull, diamanter og dyre klokker, ikke særlig annet. Butikker med smykker av alle slag ligger på rekke og rad, dette er et shoppingmekka for amerikanerne. Stedet har ikke tax eller moms som vi kaller det, så alt dreier seg om krus turister med stor lommebok. Hver eneste dag er det krusbåter inne, det kan være opp til fem, seks samtidig. Jeg ble fort lei av å gå i den gata der alle skulle vise meg noe lekkert!

Dette må være en av de travleste krusbåthavnene i verden. Mellom tre og seks stykker lå inne til enhver tid. Også norske,

Norsk båt

Norsk båt

Og den var DIGER!

Oversikt fra høyden

Oversikt fra høyden

Etter som dagen gikk fikk jeg trang til noe mer, jeg leide skuter. Kjørte rundt på øya og var blant annet på den kjente Magens bay. En kjempefin strand og hvis nok en av de ti beste i verden!

Megan bay

Megan bay

Red hook hadde god pizza og på andre enden av øya var det fine veier og lite trafikk, jeg kjørte helt til Dead End! Besøkte enda en beach og fartet rundt, denne tohjulingen gikk faktisk veldig bra!

Så langt kjørte jeg

Så langt kjørte jeg

Deilig med fotstell

Deilig med fotstell

Men neglelakk??

Men neglelakk??

Min innstilling er å oppsøke lokale steder, å gå litt utenom. Det gikk fint, jeg fant noen fine lunsj steder og ble fort kjent med folk. Litt mer dristig var det vel på kveldstid, å gå langt utenfor byen og droppe inn på puber av forskjellig kaliber. Ofte var jeg den eneste hvite og de fleste snakket spansk, det gikk fint det også. Etter å ha reist mye har jeg nesten bare gode erfaringer med å snakke til og med folk, folk flest er snille og greie.

La meg si litt om jul. Folk gikk i nisseluer og trærne i parken var pyntet, men jeg klarte ikke å tenke på jul i disse omgivelsene. Juleaften da, hva med den? Jo planen var klar, først ut å spise godt, deretter se hva som skjedde. Ok, det ble pizza, men den var veldig god på en liten restaurant i Frenchtown. Folk var hyggelige og i god stemning, og navn og nummer ble utvekslet. Det er aldri feil å si du er fra Norge! Innom noen flere ymse steder og formen var god, så nærmere mitt «hjemme» hører jeg musikk. Da følger jeg lyden, det er alltid av interesse å se hva som låter så fint. Gatefest, en årlig gatefest får jeg vite. Alle er hyggelige, jeg blir tilbudt både mat og drikke og tar høflige imot. Det er dans, men damene er sjenerte, så plutselig befinner jeg og en yngre kar med rastahår oss midt i ringen og har en skikkelig oppvisning til stor jubel. Jeg ble invitert til julemiddag dagen etter hos et ungt par, men da takket jeg nei av ren høflighet. Som eneste hvite var dette en stor opplevelse, og dagen etter ble jeg minnet på dette. En kar ved nabobordet på Green house, min nesten stam kafe, spør om jeg er norsk? Hvordan vet du det, spurte jeg. Jeg var DJ på festen i går sa han og viste meg video av danseoppvisningen! Utpå kvelden tenkte jeg, hvorfor spurte jeg ikke om kopi av den videoen, kunne vært fint å ha. Eller kanskje like greit at jeg ikke gjorde det!

Endelig Steelband!

Endelig Steelband!

Varsku her!

Varsku her!

Noe av det siste jeg gjorde på St.Thomas var å få med mer musikk, nå i form av en jazzkonsert på en skole utenfor byen. Oppslaget fant jeg tilfeldig på en butikk dør. Billett ordet, den billigst jeg kunne få. Med vår kronekurs nå renner pengene fort ut her. På vei til konserten spurte jeg om veien, to karer sto beleilig til. Jeg kan kjøre deg sa den ene, jeg bor der. Fint, jeg fikk rede på at de reparerte biler for et utleiefirma. Men maken til bil har jeg vel aldri sittet i. Helt oppspiste skumgummi seter, alt av lys virket ikke, veldig mange lyder jeg ikke hadde likt i min bil og når han måtte fylle bensin og forlagte fem dollar av meg, stoppet han bilen med noen lednings stumper. De reparerte biler altså! Så glad jeg var når jeg kom helskinnet fram.

På en veldig flott Antilles School, var fiffen pyntet til fest. Dette var en stor anledning, en av musikerne var en lokal helt, men ellers var det kjente navn fra USA. En hyggelig dame kom bort og hilste meg velkommen, hun var fra Nederland og i komiteen. Igjen var jo jeg fra Norge og våre to nasjoner har jo et veldig godt forhold. Min billett var litt utenfor selve salen så hun sa vent her, litt etter kom hun med en vip billett på tredje rad, tre ganger så dyr som min. Og opplevelsen ble stor og med veldig høy kvalitet. Jon Faddis Quartet var fabelaktige musikere og selv om jeg ikke er noen jazzkjenner vet jeg når jeg hører god musikk. Hjem igjen fikk jeg haik med et ungt amerikansk par i en ny bil, en totalt annen opplevelse enn reisen til konserten.

Jon Faddis Quartet med gjester

Jon Faddis Quartet med gjester

Benk

Så er det tid for pakking og klar for neste etappe fra Guadeloupe med Nelly II.

Reklamer

Livet om bord – oppsummering

Livet ombord

Som en slags oppsummering av turen med Kairos er dette et forsøk på å fortelle om hverdagen om bord. Det er forresten ingen forskjell på helg og hverdag her, så ukedagene kan lett gå i surr.

Døgnrytmen er nokså forskjellig fra hverdagen hjemme. Blir gjerne trøtt tidlig og finner køya omkring halv ti, men så er det tidlig opp også. Av og til, på lengre strekk, drar vi avsted kl 07, ellers er det noen oppe rundt kl seks og det er nesten faste morgenmøter kl åtte. Det prøver jeg og rekke! Jeg er vel ikke kjent for å være morgenfugl, men her blir jeg omvendt fra B til A. Det blir gjerne litt lesing og skriving før øyet siger igjen om kvelden.

Jeg har blitt «utnevnt» til 1.styrmann av kaptein Kjell fordi jeg skal hjelpe til og fordi jeg skal være med lenge. Men fordi jeg noen ganger er sist oppe, mente medseilere at jeg måtte degraderees til fenderassistent! Vel, jeg føler ansvaret og har på vekking daglig nå. Når vi ligger bra til for bading, dvs ikke ikke inne i de travleste havnene, blir det alltid et morgenbad før noe annet.

Dobbeltseng

Dobbeltseng

Båten har mye plass, det er fire store lugarer med bad og en liten lugar helt i bauen. Den er ikke veldig atraktiv. Trangt uten bad og en luke som inn og utgang. Kaptenen har den hvis båten er full ellers. En stor salong og bysse inne, og en stor salong ute. I tillegg er det en lang benk med puter oppe ved roret.

Dinghyen og fiskestanga

Dinghyen og fiskestanga

Dinghyen (gummibåten) henger bak mellom to badetrapper. Der er det også ferskvanns dusj, men vi forsøker å spare på vannet fordi vi må betale dyrt for det og for ikke å gå tomme.

Badet

Badet

Andre ting vi betaler er diesel og avgiften for å registrere båten inn og ut av øystatene vi besøker. Vi har også en felles kasse for innkjøp av mat.

Byssa har to kjøleskap og gasskomfyr, oppvaskbenk og mye skap plass. Matlagingen går på en slags naturlig omgang. Noen liker å lage mat, andre tar heller oppvasken. Frokosten spiser vi når det passer den enkelte. Lunsj hvis vi seiler, blir på omgang, dvs vi spiser når vi kan. Eller vi tar den på land i fellesskap. Middagen er alltid felles, enten på båten eller i land. For vår del tror jeg den fordelingen har blitt jevnt fordelt. Alle medseilere fåre en kort innføring i bruk av toaletter, sikkerhet, litt om seil og knuter og blir oppfordret til å delta i gjøremål om bord. Den beste læringen er å gjøre tingene under veis. Alle tauene har engen fargekode og man skal helst ikke dra eller løsne feil tau! En liten delikat sak om toalettene er at det ikke skal kastes toalettpapir i de. Det kan tette avløpet. Regelen er at den som forårsaker forstoppelsen må selv ordne opp. Det er i dobbel betydning en drittjobb!

Etter hver tur er det nye gjester eller medseilere, ja bortsett fra kaptenen og meg. Da må alle vaske lugaren etter seg og ta av sengetøyet. Dette må kapteinen sørge for at kommer til et vaskeri, og det er sjeldent noe problem i havner av en viss størrelse. Privat klesvask tar vi gjerne på båten, det er veldig gode tørkemuligheter!

Klestørk

Klestørk

Jeg er med som en kombinasjon av gjest og hjelpemann. Den rollen fikk jeg etter «markedsføring» ovenfor turarrangør Morten Wichstrøm. Jeg la ut om min uke på Christian Radich, at jeg var bonde og vant til å løse problemer og at jeg var sjøsterk. Det gikk fint og i etterkant har noen kalt meg Mac Gyver når jeg kommer med Leathermann og skal fikse problemene!

Det er nesten alltid noe som skal gjøres. Sette og reve seil, sette og heve anker, lage mat, vaske opp, vaske dekket, foruten reparasjoner. Det siste tar skippern og jeg oss av, det har faktisk vært ganske mye. Fikse ting i masta, reparere lys og kabler, skifte dopumper, filter, sjekke olje, bolter og sjakler. Men det er også så klart tid til bading, soling, snorkling, lesing og avslapping.

Det er mange fine steder å sitte eller ligge under seilingen. Helt i bauen, det er to bauer på en katamaran, er det sitteplasser. Der er det fint å sitte å følge med bølgene. Bli i ett med havets bevegelser. Eller man kan ligge rett ut på de to nettene som er strukket mellom bauene, der er man nesten garantert å få en god sjøsprøyt over seg, men det er bare deilig i solsteiken. Oppe ved roret skuer man horisonten eller ser neste havn i det fjerne. Salongen bak kan gi skjerming for sola eller man kan sende ut fiskesnøret fra den kraftige havfiskestanga.

To bauer med nettingsenger mellom

To bauer med nettingsenger mellom

I det hele tatt, livet om bord er herlig. Det er ingenting som haster. Vinden bestemmer farten og det tar den tiden det tar. Det er aldri kjedelig, men for de som blir sjøsyke er det ikke moro når det står på. Det går nesten alltid over i løpet av et døgn. Heldigvis har jeg aldri, i hele min sjømannskariere, vært sjøsyk.

For den som kan like det som er beskrevet her, er dette virkelig noe som kan anbefales. Jeg har kommet på et nytt ord som for meg beskriver det hele: EVENTUR!

 

Erik Holt

Nye opplevelser

Torsdag 10.

Anguilla og Road bay en perle av et lite sted med hvit sand. Vi tar en enkel lunch på en liten kafe på stranda. Kverldens middag blir på båten med egen fangst som basis. Tre middels store fisk ble dratt inn. To av dem lignet veldig på makrell, den tredje en liten snapper. Fatimeh og jeg står for tilbereding, og jeg plukker opp noen nyttige tips og triks om matlaging.

Bysse og salong

Bysse og salong

Fredag 11.

Etter rutinen er morgenmøte kl 0800. I dag ble jeg vekket 0830, det sømmer seg ikke for en «1.styrmann»! Neste stopp blir Sandy island, dette er en glitrende sandhaug med palmer på og ser fortryllende ut i solskinnet. Når dinghyen vår er på vei inn blir vi opplyst at øya er bortbestilt! Privat selskap – bryllup, ingen adgang. Ok, bare å dra videre. Pricly Pear Cays viser seg å være selve paradiset. Hvit strand, palmer, turkis hav, bar, restaurant og vi var faktisk nesten helt alene der! I boka står det; «many sailors dream of paradise» Så sant, så sant..

Men så begynner det. På vei tilbake til båten et godt stykke fra land i ganske store bølger, ryker bensinslangen til påhengsmotoren. Noen blir ganske engstelig, men vi padler oss mot land. Jeg har Imidlertid med ny Leatherman og starter med utbedring. Kort etter er besinslangen på plass og vi kommer oss trygt om bord (selv om bensintanken viste emty !) Og så skal vi ut på den første nattseiling. Alle er spente og noen grugleder seg. Det starter på verst tenkelige måte. Vi har kjørt over noe fiskeredskap og tau og ting henger etter båten. Propellen! Tauet er på vei inn. Vi slår av maskinen så raskt som råd. Jeg hopper i vannet og går ned med kniv og maske og finner tau rundt propellen, men ikke surret inn. Det er bare å dra det ut..heldigvis.

Så får vi rødt lys på panelet for den ene motoren, det viser overoppheting, og det var motoren som hadde tauet på propellakselen. Det var som… Vi må slå av og sjekke, finner ikke noe galt, men tør ikke bruke den. Dermed går vi hele natten med en motor. Vind har vi ikke som hjelper oss noe særlig. Stjernenatten derimot, er magisk. Det blir lite soving, dette må oppleves!

Vi ankommer Virgin Gorda tidlig morgen. Dette er British Virgin Islands (BVI), den tredje største etter Tortola og Anegada. Men BVI består av en rekke mindre øyer som Necker, (som forøvrig eies av Rickhard Branson, stifter og eier av Virgin), Norman, Dead Chesat, Peter og mange flere.

Inn til Sopers hole

Inn til Sopers hole

På Virgin Gorda er det Nasjonalpark med mange fine stier og veier som prøves. Det er spor etter en norsk investor her, noen laftehus med utskjeringer skiller seg klart ut! Historien sier at Colombus døpte øya på sin andre reise i 1493. Saba Rock heter en miniatyr øy, der et hotell og en restaurant fyller hele området. Noen trivdes usedvanlig godt der!

Søndag går vi ut Gorda Sound, er innom hovedbyen Spanish town og handler litt, før kursen settes mot Peter island. Her er også norske spor. Thorolf Smedvik var investor og utbygger her på 60 tallet. Vi går til Deadmans bay, et fantastisk sted akkurat som på postkort.

Palmesus på stranda

Palmesus på stranda

For meg blir det litt deadphone bay! I det jeg skal hoppe i sjøen rett før stranda på vei inn med dinghyen, faller jeg og hele meg går i vannet med telefonen i lomma. Saltvann og elektronikk går ikke sammen. Telefonen døde sakte men sikkert. Ok, den er bare en ting, men mange bilder som ikke er overført og hundre (vis) kontakter er borte. Før jeg reiste fra Norge, med mine grundige forberedelser, skaffet jeg meg også en vanntett sekk for slikt bruk. Den lå urørt på båten den! På land var det dyrt, tror faktisk det overgår norske priser med for eksempel 16 US dollar for en drink. Vi spiste alikevel på en fornem restaurant, der vi ikke helt matchet de andre gjesters kleskode, men vi koste oss.

 

Perfekt!

Perfekt!

Gustav tar en nap-Selda titter

Gustav tar en nap-Selda titter

Dagen etter ble det bading, snorkling og Gustav prøvde vindsurfing. Utpå dagen er Tortola målet. Tur tre nærmer seg slutten og dette er den siste øya for denne besetningen. Tortola, altså den største av disse øyene med sine ca 23000 innbygere. Først skal vi til Trellis bay på Beef island like ved. Der skal vi møte den nye kapteinen Nils, som tar over etter Kjell.

To kapteiner

To kapteiner

Etter en lunsj sammen, skal en av medseilerne mønstre av. Det kan være forskjellige forventninger og ønsker for turen som ikke alltid blir oppfylt, det er viktig å sette seg inn i avtalen som er inngått og lese tilsendte domumenter. Man er avhengig i at alle bidrar og følger visse regler for at turen skal bli bra for alle.
Tirsdag 15.

Kaptein Nils skal bli kjent med båten og vi seiler langs kysten mot West end og Sopers hole. Her termineres turen og Kjell, Selda, Gustav og jeg skal mønstre av. Der er bare det at jeg har bestilt hotel på St. Homas fra i morgen! Ikke noe problem, jeg blir på båten en natt til. Dermed kjører jeg de tre andre til ferja til St. Thomas. Det blir et styr med bilettkjøpet fordi dette er inn i USA! Mange papirer og dokumenter må vises og omsider går det. Jeg gruer meg til i morgen, fordi jeg fortsatt ikke har noe hjemreisedokument!

Sånn kan man ha det!

Sånn kan man ha det!

Onsdag 16.

Pakking og vasking av lugar og dekk. Litt rart at det er slutt. Jeg reiste hjemmefra 24. oktober, kom til Trinidad 1. november og startet seilturen med Kairos 6. november. Det er ganske lenge og jeg har funnet meg godt til rette. Mange utbedringer og reparasjoner har jeg vært med på om bord, og det har bare vært positivt, jeg liker aktivitet. Jeg har møtt mange hyggelige og interessante mennesker, sett og opplevd utrolig mye. Uten dagboka har jeg ikke en sjans til å huske alt. Bilettkjøpet? Jo et godt tips fra en annen pasasjer var, kjøp tur-retur så slipper du alle spørsmål! Så ble gjort og det uten noen problemer…helt til jeg kom til St. Thomas! US custom skal man ikke tulle med, noe jeg absolutt heller ikke ville, men det var ikke måte på studering av passet med alle stempler og konferering med andre kollegaer. «Er det noe problem» prøvde jeg. «Har du ikke vært hjemme siden New Orleans? Nei, det er langt dit. Hmm, da må du søke visum. Ehh jeg har ESTA. Ja, nettopp, det holder ikke for så langt opphold. Jeg har vært utenfor USA ganske lenge. Det hjelper ikke» Jeg kan ikke disse reglene og jeg ville ikke diskutere, heller ikke søke visum. Da var svaret at jeg måtte ut av USA 21. Januar! Ok, så røk planen om å seile hele januar, men det passer da å hoppe av Nelly II den 17. januar.

Nå bor jeg på et Guest house midt i Charlotte Amalie på St. Thomas. Her blir jeg til 31. desember da turen går til Guadeloupe med fly. Der møter jeg Nelly II den 3. januar.

Da gjenstår bare å ønske GOD JUL !

Videre

Mandag 7.

Tidlig avgårde mot St.Barts, en øy i det området som kalles The Lesser Antilles. Den har vært under både Britisk, Fransk og Spansk styre. Svenskene har også hatt herredømme over øya etter at den ble gitt av franskmennene i 1784 mot å få fri tilgang til havna i Gøteborg.

Underveis får jeg en ny pen Dorado på stanga, det blir nok en herlig middag. Trådnettene foran på båten er et herlig sted å ligge under overfarten, det blåser friskt og av og til kommer en sjøsprøyt på ryggen. Det kjennes bare deilig avkjølende i denne varmen.

Dette er trådnettene i bauen

Dette er trådnettene i bauen

Hovedstaden heter Gustavia og en cava sprettes ved ankomst, uvisst av hvilken grunn, men Gustav er veldig fornøyd! I byen med svenske gatenavn er det stil. Både på besøkende yachts, butikker og restauranter. Vår heter selvsagt Gustav!

Gustavia St.Barts

Gustavia St.Barts

Litt Svensk

Litt Svensk

Le Gustav!

Le Gustav!

Litt før på dagen har vi et nesten uhell som kunne blitt alvorlig. Mens vi holdt på med justering av bommen ryker plutselig tauet som holder den oppe. Tauet går helt fra toppen av masta og ned til enden av bommen. Noen hårsbredder fra hodet til en av medseilerne falt den tungt ned mot solsellepanelene. Før den ødela noe fikk vi lagt en fender under. Denne hendelsen satte en støkk i oss alle.

Tirsdag 8.

Det blir en morgentur med joggesko inn mot byen. Morgentrafikken er så stor at jeg faktisk løper raskere enn bilkøene. Så mange biler på denne lille øya var overraskende. Etter bad og mat må vi reparere. Skipper Kjell har kjøpt nytt tau og syr sammen gammelt og nytt tau, mens jeg klatrer helt til topps i masta der det henger en stump av det gamle. Ved å dra dette opp gjennom masta med det nye skjøtet på får vi nytt tau hele veien og godt var det!

Reparasjon i masta

Reparasjon i masta

Utpå dagen går vi til Anse Du Colombier. Stedet ble tidligere eid av Rockefellers, men nå er det en del av et fredet område. Det er en flott strand, vi svømmer inn fra båten som ligger på en bøye. Det er ikke lov å sette anker fordi bunnen ikke skal bli ødelagt, det er blant annet gress der som er mat for skilpaddene. Vi ser en del fisk når vi snorkler, blant annet en liten rokke som ikke jeg har sett før.

Flott strand

Flott strand

Onsdag 9.

Morgenbad så klart og kurs for St.Martin eller Sint Maarten som det heter på nederlandsk. Øya er delt med en fransk del og en nederlandsk del. Foruten hvite strender er St.Martin kjent for å være «duty-free» og et shopping mekka. Simpson bay er vårt stoppested.

Budget Marin er en kjempestor båtutstyr forretning og det er alltid noe vi trenger. Denne gangen går skippern og jeg bananas og kjøper ny kartplotter. Det må vi ha sier Kjell og gjett hvem som må installere? Jeg anskaffer caps, solbriller og ny Leatherman. Dette hadde jeg da fra før? Ok, saken er at jeg er bekymret fordi jeg ikke kan passe på sakene mine. Capsen la jeg igjen på en sightseeing tur, solbrillene gikk i oppløsning og Leathermann som jeg har hatt i 25 år(!) klarte jeg å miste under skifte på en strand. Veldig ergelig! Det er 25 års garanti på disse så da var vel tiden inne for en ny!

Sunseth beaCH

Sunset Beach

Sunset Beach er kjent. Ikke bare for stranda, men for flyene. Et eldorado for fly spottere. Ikke bare må man bøye nakken når flyene kommer inn for landing, man blir også blåst på havet når jetmaskinene tar av. Overfylt og glohett var det, så Mullon bay et lite stykke unna var mer behagelig.

 

Etter en sen lunsj fikk vi øye på et Casino, Fatimeh, Selda, Gustav og jeg. Vi kom inn med våre modifiserte badeantrekk under tvil og Fatimeh var usedvanlig ivrig. Ikke uten grunn! Etter timer ved først 3 kort poker bordet og senere det «ordentlige» pokerbordet gikk hun ut med en stor gevinst. Usedvanlig selvsikker «eide» hun lokalet og dro i land den ene gevinsten etter den andre. Stor underholdning!

Fly kommer!

Fly kommer!

Noe stort kommer inn!

Noe stort på vei!

 

Tur III

Her er tur III, Kaptein Kjell med caps

Her er tur III, Kaptein Kjell med caps

Lørdag 5.

Det blir stopp for et bad utenfor havneområdet før vi starter på ny overfart med nye gjester, eller medseilere som det rettere heter. St. Kitts og South Friars bay går vi mot. Det blåser friskt og noen av de «ferske» blir sjøsyke og har det ikke så bra. Trøsten er at det går over.

Vi har fått vaskehjelp om bord, Gustav i fint driv!

Vi har fått vaskehjelp om bord, Gustav i fint driv!

Fatimeh hevder og viser at hun kan lage nydelig mat, ingen har noe imot det! Det blåser og ruller ganske kraftig når vi går til ro.

Søndag 6.

Det viste seg at ankeret ikke holdt oss på plass i natt, enda jeg dykket ned for å sjekke i går, og alt så fint ut. Vi lå farlig nære steinura innpå land i dag tidlig, dette var skummelt, men hellet sto oss bi denne gangen.

Tre for tre

Tre for tre


Basseterre er hovedstaden på øya, der ankrer vi opp blant mange andre. Tre kruisebåter er også inne i byen. Det blir travelt for de fastboende i dag, men de er ganske avhengige av denne trafikken. Vi har en plan om og komme oss foran i køen

Det blir travelt i byen i dag

Det blir travelt i byen i dag


og drar tidlig avgårde på sightseeing med lokal kusk. Mye av øya beskues og det kommer uavbrutt opplysninger om det meste fra sjåføren vår. Det som er litt rart, synes vi, er at det ikke er noe sukker, tobakk eller  særlig annen produksjon lenger. Veldig mye baseres på oss, turistene.

Mange rare vekster her, et fugle tre

Mange rare vekster her, et fugle tre

 

Nedlagt sukkerfabrikk

Nedlagt sukkerfabrikk

Ute på tur, ALDRI sur!

Ute på tur, ALDRI sur!

Vi ser byen, universiteter, gamle sukkerfabrikker, rumfabrikk, botanisk hage og en høyde der atlanterhavet og det caribiske hav er på hver sin side. Der er jammen julenissen også, ikke helt som vi er vant til. Både han og eselet hans har rastafletter! Joda, dette var en skikkelig turistfelle, men vi er jo det også.

Fire på skille

Fire på skille

 

Nissen og eselet har rasta fletter..ikke de andre

Nissen og eselet har rasta fletter..ikke de andre

Atlanteren til vestre, Det Karibiske hav til høyre. I midten en selfie!

Atlanteren til vestre, Det Karibiske hav til høyre. I midten en selfie!

Utpå ettermiddagen vil vi finne en roligere ankerplass for natten. Kaptein Kjell styrer bestemt sydover et lite stykke og ankrer opp ved et lite sted med telt på land. Slik ser det ut på avstand. Musikk hører vi også. Dette må undersøkes. På med skjorta og i dinghyen til land. Oj, her var det fancy. Dempet belysning også under vann, salonger med ligge sofa på brygga, band som spiller, bar og ganske fiffige serveringsdamer. Interiøret var «gammelt verksted» bølgeblikk, rustne bord, men du så stilig! Her koste vi oss til regnet kom, og det kom kraftig.

 

Video

Hei,

Min aller første video på Youtube, det var tidkrevende på et labert nett.

Filmen er fra fiske fra Kairos. Den var nok til middag til syv personer i to dager!

 

Desember

Juletre er på plass også i Karibien

Juletre er på plass også i Karibien

Tirsdag 1.desember

Rart å skrive desember, se julepynt og høre julemusikk. Det stemmer liksom ikke i disse omgivelsene! Ferden går videre, men vi tar først farvel med Gina og Arild, det er faktisk litt vemodig, så trivelig som vi har hatt det sammen. Kl 07:00 er vi på farten til Antigua og Jolly harbour. Her avsluttes tur II og her startes tur III. En rolig og fin overfart var det og som vanlig innom immigrasjon og fylling av vann og diesel.

Skipper'n sørger for vann og diesel

Skippern sørger for vann og diesel

Trangen til en løpetur melder seg og jeg blir satt i land, mens de andre drar til «byen». «Jeg tar meg nok til båten» sier jeg til skippern i det jeg skvetter i land. Det ble en fin tur på grusveg til en flott strand, men nesten helt mørkt når jeg var tilbake der jeg startet. Jo båten ligger der ute et sted, det visste jeg. Ikke annet å gjøre enn å legge på svøm med joggesko og drikkeflaske i mørket. Tok en pause ved ankerkjettingen til en annen båt og skimtet noe som lignet vår lenger ute. Heldigvis hadde skippern tent topplanternen og litt utelys før de dro. Jeg var ganske glad når jeg så navnet Kairos på skutesiden. Om bord ble det en sjelden ferskvannsdusj, varm mat og kald drikke!

Onsdag 2. desember

Endelig finner jeg en frisør og aldri har jeg vært så kort og så blond! Betalingen var det verre med. Kortet mitt hadde gått ut på dato, og et annet var sperret for USA og omegn kom jeg på. Med et privat lån ble frisøren betalt og med internett fikk jeg i gang iallfall ett kort. Det andre skal forsøkes sendt med noen som kommer på neste tur.

Jørn og jeg tar en dinghy tur og utforsker strendene i omegn, de er veldig fine og det sies det er 365 av dem rundt om på øya. Så er det tid for avskjed med resten av den fine gjengen og kaptein Kjell og jeg er igjen alene på båten.

 

Dinghy tur og medbragt..

Dinghy tur og medbragt..

Dinghy i solnedgang!

Dinghy i solnedgang!

Torsdag 3.

Det blir selvsagt morgenbad, så innkjøp av diverse utstyr og vedlikehold og reparasjon på båten. Før kveldens middag får vi møte en av de nye gjestene, det er Fatemeh, opprinnelig fra Iran, men oppvokst i Norge og «veldig Norsk»!

Fredag 4.

Forflytning til kai inne i havna fordi vi skal ha service på kartrplotter. I tillegg er det rengjøring og klargjøring for ny tur. De to siste gjestene ankommer, det er Selda og Gustav. Alle gjestene har tilhold i Oslo. Vi er nå fem om bord og har god plass. Dessverre får vi ikke igjen rent tøy fra vaskeriet fordi de ikke har vann! Det er allikevel nok rent sengetøy til alle. Det blir en tur på den store finestranda like ved før noen må løpe en tur igjen. Koselig felles middag før vi går om bord. Levende musikk høres i nærheten og jeg må bare gå bort få å få det med. Noe av det jeg savner er musikken, både å høre og å spille. Hilser til dere i Veterankorpset og til CCB (bandet vårt)!

God musikk og alt i reggae takt!

God musikk og alt i reggae takt!